Hei Turid!
Flott side dette her! Mitt første besøk her. Håper du kan hjelpe meg før det «tar helt av» her. Chico 23 mnd gammel schäfer. Han er snill (harmløs) og lydig i de fleste tilfeller. Derimot har han et vaktinnstinkt som er ganske slitsomt. Han skal bjeffe og knurre på alle lyder han hører. Dette er spesielt plagsomt når vi er på besøk. Når vi er på tur braser han rett på andre hunder mens han bjeffer. Han sloss ikke, men mange hunder føler seg truet av dette (les -eiere).
I det siste bjeffer han på folk når han skal hilse også, så han skremmer dem. Hvordan kan jeg få han til ikke å bjeffe i det han farer frem (både mot hunder og mennesker)? Hvordan få han til å skjønne at det er uønsket med bjeffing og knurring når han hører lyder? Har gjort flere feil underveis, bl.annet å kjefte på han, noe jeg droppet da han bare ble verre. Leste i en bok at man bør gå frem til hunden og si «nei» med en rolig og bestemt stemme (-HVER gang han bjeffer), men dette er jo håpløst, særlig i det han farer frem. Det er tydelig at jeg er adskillig bedre på tillæring av hunden enn avlæring, så jeg håper du har noen tips å komme med. Hadde det vært en søt liten puddel så hadde jeg sikkert ikke brydd meg, men Chico er nærmere 50 kilo, så det blir et problem spesielt ettersom han ikke hører på andre enn meg. Har vært konsekvent hele oppveksten hans, og han er kjempeflink ellers, så dette er skikkelig frustrerende. Kan være verdt å nevne at han er usedvanlig leken og blid. Bør jeg leke så mye med han, eller kan det fremkalle «jaktinnstinktet» i han?
Hilsen fra Claudio (Asker)
Svar fra Turid Rugaas
Svar til Claudio,
det er et ganske omfattende spørsmål du kommer med, og det er mange ting jeg skulle likt å vite. Du sier selv at du er bedre på tillæring en avlæring, men jeg må nok si at det meste av denne typen atferd faktisk har noe med tillæring å gjøre. Det kommer ikke av seg selv, det er noe vi gjør som får det fram. For å ta de tingene først: nei, du bør ikke leke med ham I DET HELE TATT. En schäfer har utrolig mye jakt-instinkter i seg, og vi vet at hvis vi bygger opp under det, så blir de «bedre og bedre» på det. De vil etterhvert oppfatte enhver liten bevegelse fra et menneske som en innvitt. Jeg har på video hvordan jeg ved å løfte armen rolig for å stryke vekk håret, kan få en reaksjon i form av kjempehopp fra en schäfer som det har vært lekt mye med.
Når du sier NEI til hunden din, idet han er fokusert på hund eller menneske, så vil han assossiere forbudet og sinnet ditt med det han ser på, og få en ide om at det er noe farlig med dem – noen blir redd, andre blir det vi kaller utagerende, og vil skremme dem vekk – noe som selvfølgelig også er en form for usikkerhet. Chico kan godt lære en annen oppførsel. Lydighet hjelper ingenting her, men er du vant til å trene og er konsekvent, så kan du fint få det til ved litt andre metoder. Dette er «folkesykdom nr. 1» blant hunder. Hovedårsaken: kjeft, rykking i bandet, draing i bandet, straff, sinne, NEI osv når den unge hunden i et anfall av pur glede første gangen bjeffer eller hopper mot menneske eller hund. Det starter som regel med hunder, og utvides til flere og flere ting, ettersom vi fortsetter med kjeftingen og straffingen.
Treningsopplegg for deg og din hund:
slutt å si nei, kjefte, rykke eller dra i bandet når hunden din har fått øye på noe av interesse.
tren hunden din til å følge deg med slakt band (ikke gå fot !) når du klapper deg på låret (et lite klapp, ingen kommando). Når hunden er blitt fink til dette hjemme og på rolige steder, og du kan få hunden med deg forbi plastposer og lignende nøytrale ting, skal vi begynne å bruke det i vanskeligere situasjoner. Dette er også godt beskrevet på den videoen som kommer snart.
Lær deg til å GÅ I BUE – det vil si endre retning vekk fra det som dukker opp av folk/hunder. Ved nettopp å bruke det klappet på låret. Det er veldig ofte det å møte noen for tett på, og rett imot, som utløser denne atferden. Stor bue til å begynne med, mindre etterhvert som hunden blir roligere. OG DET BLIR DEN! Hunder går aldri rett på hverandre når de treffes. Vi må bruke hundenes egen måte å gjøre det på om de skal forstå og føle at det er riktig.
Du har trent en del lydighet, og helt sikkert brukt napping ogrykking i bandet. SLUTT MED DET. Det gjør vondt, det skaper negative assossieringer. Skal du lære hunden din en annen innstilling til hunder og mennesker, så lær deg selv å ha et slakt band. Det skaper en helt annen avslappet holdning både mellom dere og til andre ting.
Du bruker godbiter håper jeg ? Når du skal lære hunden din en positiv holdning til noe, så roser og belønner du ØYEBLIKKELIG når hunden kaster et blikk i den retningen, men selvfølgelig før den har rukket å knurre, utagere osv. Dette er en utrolig morsom måte å trene på, som du vil se raske resultater av. Jeg har brukt det en masse på hunder som ikke liker barn, eller hunder eller folk generelt. Min egen schäfer, som laget et helvete ved synet av annen hund, satt stille og rolig og så på den andre hunden etter 5-6 minutters trening første gangen. Greier du å komme inn med en rask belønning for bare å se på et par, tre ganger, så begynner hunden plutselig å se, og så snu seg for å få belønning. Avstand er viktig til å begynne med, endring av retning, belønning for riktig atferd, slakt band!!!!, og ingen, absolutt ingen reaksjon fra vår side for «feil» atferd. Det bare forsterker.
Knurring på lyder? Fått oppmerksomhet på det? Det er heller usikkerhet enn vaktinstinkt. Knurrer han mot døra eller vinduet ell.lign : gå rolig fram og still deg foran hunden med ryggen til den. Han stopper, fordi du med et kroppsspråk han forstår har tatt ansvaret i situasjonen. Du kan også bruke handa di, med handflata mot hunden, men til å begynne med bør du gjøre det veldig klart og tydelig, og still deg foran. Det er det hunder gjør! Ved å observere hva hunder gjør i alle slags situasjoner kan en lære utrolig mye av hva vi også må gjøre for å bli forstått.
Hunder er visuelle, så vi må bruke mere tegn og kropp enn ord og kommandoer. Gå imellom, stille oss imellom og splitte opp, betyr å ta ansvar og ordne opp. Det er din oppgave. Prøv det – gjør du det noenlunde riktig, så vil du se at det funker.
Du bor ikke lengre unna enn at du kan få treningshjelp hvis du ønsker det. Vi er flere utover her som kan stille opp. Det er bare å ta kontakt.
Turid Rugaas