Ser du anbefaler dette… Men er ikke det litt vel mye A-vit i denne? Og A-vit i store mengder er ikke bra for hunden da dette er et depovitamin. Kan du forklare meg hvorfor du anbefaler dette? Bare nysgjerrig altså 🙂

Margrete

Svar fra Jan Vidar Dahle

Nei, nå tror jeg du tenker på tran, ikke på olje. Tran utvinnes av lever, mens olja utvinnes av spekk/kroppsfett. Tran har høyt innhold av A-vitaminer, så høyt at store inntak fører til forgiftning. Olje har ikke spesielt mye A-vitaminer, hverken fiskeolje eller selolje.

Mange hundekjørere har i flere tiår benyttet selolje som tilskudd i hundefôret, fordi denne oljen har vist seg å redusere tilfellene av sårsprekker mellom tråputene (et vanlig problem på hunder som trenes mye og langvarig på snø), gi rask og lett tilgjengelig energi særlig i streng kulde, blankere og feitere pels og i særdeleshet fordi selolje viser seg å fordøyes bra uten å så lett gi løs avføring. Aktive hunder bruker fett som drivstoff, og kan trenge store mengder av det. Et fôr bestående av 50 prosent fett er ikke uvanlig, og fungerer aldeles nydelig. For at hundene skal greie å forbrenne fett mest mulig av tiden ser vi at det mest funksjonelle er å gi et fôr mer flere typer fettsyrer, både lang- og kortkjedede. Noen fettsyrer forbrennes hurtig, andre sent – ved å har tilgang på flere ulike typer slipper hunden å tære på proteinene (muskulaturen) og på det begrensede nivået av blodsukker.

Mitt utgangspunkt for fôring av hund er andres og egne praktiske erfaringer med aktive hunder. Tilgjengelig forskningsmateriale om hunder ernæringsbehov er ikke spesielt omfattende unntatt for hunder som ikke er aktive og som befinner seg på «vedlikeholdsnivå». Praktisk fôring, særlig når hunder har behov for å yte mer enn vanlig, viser seg å være noe helt annet enn å bruke et ferdigprodukt som på papiret inneholder «alt hunden trenger». I praksis viser det seg at aktive hunder bygger muskler og utvikler kondisjon på et helt annet nivå med dietter basert på kjøtt og fett/oljer, bare tilsatt små mengder stivelse/plantestoffer (fra tørrfôr eller kokt ris).

De oljene som gjennom årtier har forsynt trekkhunder i verdensklasse med energi er først og fremst hvetekimsolje og maisolje. I tillegg er det en del som gir lakse- og/eller selolje. Mine hunder får for eksempel vel i overkant av en desiliter olje hver per dag. Siden jeg gir helt alminnelig rått selkjøtt med spekk blandet inn i det vanlige storfekjøttet hundene mine lever av, gir jeg ikke nå selolje ved siden av. Å gi selkjøtt med spekk fungerer enda bedre enn å gi konservert selolje.

I pelsdyrnæringen, hvor økonomien bare tillater fôring som svarer seg økonomisk og praktisk, gis enten soya- eller maisolje, og i mange tilfeller fiskeoljer.

Når det gjelder selolje har jeg sett den definitivt beste og mest markante effekten på hunder som i utgangspunktet bare får et vanlig tørrfôr. Etter så lite som ei uke med tilskudd av selolje til et slikt fôr ser hundene blankere og sunnere ut. Resultatet er bemerkelsesverdig. Men her skyldes nok kontrasten og forvandlingen mer tørrfôrets lave kvalitet og egnethet sammenliknet med animalsk hundemat.

Jan Vidar Dahle