Har nettopp begynt å lese (den veldig bra boka!) «Lydighetstrening i teori og praksis» og har lest om de ulike kombinasjonene av forsterkning og straff. Men jeg lurer på hvordan dere «løser» adferder som er selvforsterkende? Ta feks det å stjele mat på benken/bordet. At hunden ignorerer innkallingsordet slik at den får komme bort å hilse på/utforske det spennede. Bjeffing i hagen for å få «fremmede» til å forsvinne videre forbi gjerdet. Ja, det finnes et helt hav av dem selvfølgelig 😉
Er løsningen feks å aldri la det stå mat tilgjengelig på bord/benk? Å aldri la hunden komme i situasjoner som er så vanskelig at innkallingsordet ikke «virker»? Eller anbefaler/bruker dere andre metoder på denne typen adferd?
Svar fra Morten Egtvedt
Takk for hyggelig tilbakemelding på boka. Når det gjelder «selvforsterkende» adferd (= adferd som forsterkes av stimuli som ikke kommer fra fører) er det flere måter å takle det på. Det vanligste er vel å kombinere disse tre gruppene:
1. Tilrettelegge miljøet slik at hunden ikke får sjansen til å utføre de selvforsterkende adferdene (f.eks. sørge for at det ikke står mat tilgjengelig på bordet når vi ikke er der, holde hunden i bånd/langline osv). Rett og slett holde hunden under kontroll der ikke treningen er tilstrekkelig gjort ennå. Dette er sannsynligvis det viktigste tiltaket, og det som er enklest å gjennomføre i praksis hvis eieren er litt stukturert.
2. Tren på forhånd slik at hunden lærer hva den skal gjøre i alle situasjoner. På den måten slipper man å drive brannslukking hele tiden. Forsterk at hunden er stille når det går folk forbi utenfor huset. Lær inn en pålitelig innkalling selv med fortstyrrelser. Lær den å ligge rolig mens dere spiser (og fortsatt ligge stille hvis dere forlater rommet i noen minutter og det står mat på bordet). Ulempen med denne gruppen er at man må bruke litt tid på treningen innledningsvis, og erfaringsmessig er hundeeiere forferdelig dårlige på slik forbygging. Derfor er nok en kombinasjon med gruppe 1 mer realistisk i de fleste tilfeller…
3. Doggie-zen: bruk ting som hunden har lyst på som forsterkere for ønsket adferd. Lær hunden et fri/værsågod-signal og styr tilgangen til det hunden har lyst på. La den se på deg, gå pent, komme frivillig tilbake osv for å få gå bort til det den har lyst på. Å gjøre doggie-zen til en «livstil» er nøkkelen til en «rå» hverdagslydighet.
Morten Egtvedt
