Min rhodesian ridgeback tispe har problemer med å være alene, spesielt på ukjente steder. Hjemme og andre steder hvor hun må være em del alene, har jeg trent med klikker. Dette har jeg gjort ved å be henne legge seg, gå i fra, belønne og øke avstand og tid gradvis. Dette har vært veldig tidkrevende, men fungert brukbart. Problemet er bare at jeg ikke klarer å generalisere det, på et nytt sted er det alltid å begynne nesten på nytt. Jeg har også i senere tid belønnet når hun finner på noe på eget intiativ. Jeg har også sluttet å la henne sove i sengen, dette med tanke på at hun er veldig knyttet til meg og litt for uselvstendig. Har du noen treningstips med hensyn på økt selvstendighet og alene-problemer? Hva synes du om de metodene jeg hittil har brukt? Lurer også på om det generelt kan være dumt å la hundene sove i sengen din, med hensyn på at de blir for knyttet til deg? Hun er også vant til at det lønner seg å ta kontakt for å få lov til det hun har lyst til. Dette gjør at hun ofte søker til meg. Gjør dette henne mer uselvstendig?

Svar fra Turid Rugaas

En ung hund er avhengig av sine foreldre og overordnede, og er de usikre, så hjelpe4r det dem ikke det minste å «kastes ut» – de trenger nærheten og tryggheten sammen med deg, i senga di, ta kontakt med deg osv til de selv føler seg så trygge at de slapper av med nærheten. Du kan ikke tvinge fram selvstendighet, det må komme innenfra, av den tryggheten de føler inne i seg. La henne få den nærheten hun trenger.

Å være alene på fremmede steder er vaskelig for de fleste hunder, og dessuten ikke særlig lurt å gå ifra en hund som er bundet ute, f.eks. Direkte farlig, spør du meg. Ikke press henne. Dette er en øvelse som ikke er egnet til å bruke klikker på. Hun kan lære det ved skritt-for -skritt-modellen, men klikkeren kan du ikke bruke når du er ute av syne for hunden, og den betyr jo bare at du kommer tilbake for å gi godbit. Med andre ord, helt håpløst.
Du må starte på vanlig måte med å lære hunden et signal for å vente (handflata – ordet vent) gå en meter ifra, og tilbake. Og øke sakte, i den takten hunden takler det.

Turid Rugaas