Jeg har en 2 år gammel Dunker / Finsk Støver blanding som er en livlig , tillitsfull og kosete hannhund. Det eneste vi virkelig sliter med er at han ikke kan være hjemme alene , han har ødelagt møbler , dører , til og med vegger , og nesten klart å bryte seg ut av huset. Vi har prøvd å venne ham til bur , men det har han «spengt» i filler i løpet av minutter når vi lar ham være alene. Dette var ikke et like stort problem da vi også hadde en eldre Engelsk Setter , da gjorde han mer rampestreker (rive i stykker aviser ol) som vi ikke tok som et tegn på stress , men heller «pøbleri»… Da jeg tidligere i høst måtte avlive den eldre hunden viste det seg at unghunden har et skikkelig problem med det å være hjemme alene. Vi har prøvd alle mulige metoder , men ingenting virker. Dette begynner nå å gå på min siste rest av tålmodighet , og hunden har det helt sikkert grusomt selv. Har prøvd å få råd fra dyrlege også ,men det eneste jeg så langt har fått er at det i allefall ikke er et alternativ med medisinering! Så fikk jeg beskjed om at han ville sannsynligvis roe seg hvis vi fikk en annen hund, og det gjorde vi. Men selv om de er perlevenner har det ikke hjulpet på problemet, og jeg er redd den nye hunden vil bli preget av ham og bli like ille selv. Derfor står tispa ute i hundegården , mens han er inne.
Hunden (som forøvrig heter Eben) er på alle andre områder så utrolig flott , og jeg vil nødig kvitte meg med ham eller avlive ham. Nå har vi i en periode hatt «dagmamma» til ham , men dette er ikke en permanent løsning….
Hvis du vet noe som kanskje kunne hjulpet , eller vet om noen som kan hjelpe oss (vi bor i Skien , Telemark) så hadde vi blitt veldig takknemlige.
Med vennlig hilsen
Anette