Hei
Jeg har en 8 år gammel omplasseringshund med separasjonsangst, og vi trener «skritt for skritt» med dette. Hunden er med på kontoret hver dag, og for at jeg skal få gjort jobben min,
blir det jo en del flying fram og tilbake mellom kopimaskiner og andre kontorer. Hun har gjort store fremskritt, og blir nå i 9 av 10 tilfeller igjen på kontoret når jeg går
(dette må jeg gjøre med døren åpen, lukker og går så langt som til kopimaskinen begynner hun å hyle, så når det gjelder «lukke-døren-trening»
ligger vi fremdeles på 3-sekunders-stadiet). Og selv om hun i det 10. tilfellet kommer ut og leter, er det på en relativt rolig måte.

Nå har hun blitt så flink at hun noenganger blir liggende i «sovestillingen» sin selv om jeg gjør mine til å gå fra henne. Jeg har fått beskjed om å si det samme ordet
HVER gang jeg går, men noen ganger virker det som hun «vekkes» av dette (er ikke streng i stemmen) og setter seg opp og blir litt urolig.
Skal jeg likevel fortsette med «bli»-kommandoen når hun «sover»?

Hjemme trener vi også på «lukke-døren», men det blir traumatisk hver gang jeg stikker nøkkelen i låsen. Skal jeg bare fortsette å bare lukke døren til hun aksepterer det i mer enn noen minutter, og så begynne
å prøve meg på nøkkel?

Innimellom må jeg faktisk handle, og siden det kryr av viltre unger (som gjerne vil trøste og klappe en hylende hund utenfor butikken), har jeg blitt for pysete til å la henne står der.
Da må hun være hjemme alene i opptil 20 minutter. Hvor mye av «skritt for skritt»-treningen ødelegger jeg ved å gjøre dette? (Jeg pleier å gå ut 3 sekunder før og etter selve butikkturen.) I begynnelsen hylte
hun uavbrutt, men de siste gangene har hun vært stille når jeg har kommet inn (tror hun hører skrittene mine i oppgangen). Kan dette være tegn på fremskritt, eller er hun paralysert av skrekk?

Og så ang. riing: Jeg ser av andre spørsmål at riing er et tegn på stress. Gjelder dette bare når hunder vil ri på mennesker og andre hunder? Min hund finner store puter og dyner som ligger på gulvet egnet til å ri litt på,
men bare når hun er alene i rommet. Om jeg kommer inn, slutter hun med en gang (jeg har aldri brydd meg med det). Dette er vel ikke stress?

På forhånd takk!

Svar fra Turid Rugaas

Du er inne på riktige tanker, og gjør det ganske bra, men jeg tror jeg ville endre noe av det litt.

Først må du huske på at du ikke må gå til neste skritt før hunden er helt komfortabel på det steget du er på. Hvis hunden viser det minste tegn til reaksjon, så er du på feil trinn, og hunden vil ikke lære noe av det.

Er hun rolig når du kommer opp trappa, så kan det være enten fordi hun er rolig, eller at hun har hørt deg og lytter etter stegene dine.

Jeg tror det viktigste her er å finne årsaken til stresset hennes, for seprasjonsangst og riing er veldig knyttet til stress, og du kommer aldri til målet med trening av symptomene. Her må også årsakene finnes. Det kan ha årsak i fysisk smerte eller ubehag, hormoner, for mye eller for lite mosjon eller trening, for store krav eller kjedsomhet, og mange, mage andre ting. Du bør se nøye på hele hundens hverdag, og gjøre noe med ting der. Ballkasting, pinnekasting, herjeleking, mas, – i det hele tatt kan det være så utrolig mye.

Har du bil, så sett hunden i bilen når du skal på butikken, ikke la henne stå bundet utenfor – det ville jeg ikke tort å gjøre uansett.

Jeg tror denne hunden er en jeg ville brukt medisinering på, det kan være utrolig effektivt, men må brukes sammen med et treningsopplegg. Det vil si at du bør få kontakt med noen som kan legge opp trening for deg i detalj – for å få detaljene riktig – og følge opp treningen. Det finnes nå et middel på markedet som har en utrolig virkning på separasjonsangst, spesielt som følge av stress. Men som sagt må trening til også, ellers går det bare tilbake til det samme når medisinerings-tiden er over.

Ta kontakt med en veterinær og be om clomicalm til hunden din. Ta også kontakt med en trener som kan noe om stress – det er dessverre ikke så mange som kan det, men jeg kan gi deg tips om noen hvis jeg får greie på hvor du bor.

Jeg er ikke sikker, men det høres ut som du bommer litt på noen småting, og det må en få rettet opp så treningen kan bli effektiv.

Hunden bør også ha en grundig veterinær-sjekk for å se om det kan være fysiske plager.

Turid Rugaas