Hei,
Vi har en hund på 2 år, som etterhvert begynner å bli litt problematisk i hverdagen, og vi håper du har noen gode råd!
Hun er i utgangpunktet en flott hund, snill, veldig sosial og trygg med både hunder og mennesker og flink og lydig. Hun har separasjonsangst, det jobber vi med, med clomicalm og et bra treningsopplegg. Vi har noen som passer henne mens vi trener på dette, så hun er ikke utsatt for stress med å være alene hjemme.
Men i tillegg har vi en del problemer med at hun bjeffer intenst i mange situasjoner hun ikke liker. F.eks gjelder dette når jeg trener. Siden hun har separasjonsangst er det ikke så lett å komme seg til helsestudio, så jeg prøver å trene hjemme, med bl.a ergometersykkel, vekter eller styrke/aerobic med videoer. Uansett hva jeg prøver, utløser det umiddelbar, intens bjeffing. Det rådet vi har fått er å overse det og ikke gi henne oppmerksomhet, men det har ingen effekt. Jeg prøvde f.eks å trene på sykkelen en gang og bare la henne bjeffe, hun holdt på uten stans i et kvarter (og da kom naboen og klaget, så den metoden fungerer rett og slett dårlig i blokk!) Jeg har også prøvd å gå bort til sykkelen og bare sette meg på den og gå av igjen mange ganger for å venne henne til det, men hun spretter opp og begynner bjeffingen umiddelbart. Kjæresten min mener vi bør være strengere og kjefte på henne, så han har prøvd det en del ganger, ingen effekt. Jeg har også prøvd å ha henne på ett annet rom mens jeg trener, det hjelper heller ikke, hun bjeffer like intenst.
Hun setter også igang bjeffingen med en gang hvis jeg f.eks gir samboeren en klem, hvis vi ler begge to, eller i det hele tatt ofte hvis vi gir hverandre og ikke henne for mye oppmerksomhet. Vi har en yngre hund også, og den eldste virker veldig sjalu på henne, hun er veldig opptatt av å bite henne i nakken og strupen, og har de siste månedene også villet ri på henne mye, noe vi avbryter med en gang. Hun er jo eldst, og vi regnet med at hun ville være opptatt av å markere seg litt overfor den yngre hunden, men det virker som hun gjør det litt i overkant mye.
Har du noen råd for hvordan vi kan få henne til å roe ned og bjeffe mindre? Hun kontrollerer rett og slett ganske mye av hverdagen vår etterhvert, og det blir vanskelig å kose seg med å ha hund når hun gjør hverdagen såpass komplisert. Jeg har fått noen råd om å være «hardere» med henne, men er veldig redd for å gjøre mer skade enn gagn, hun er generelt veldig mild i personligheten, og blir fort stresset hvis vi f.eks kjefter på henne. (Da begynner hun umiddelbart å dempe).
Jeg har tenkt at det kanskje rett og slett er vi som ikke er klare nok som ledere, og har prøvd å trene på dette på positive måter. Hun får f.eks lov å ligge i sofaen, men hun må sitte og «spørre om lov» først. Hun må også sitte før hun får mat, og før hun går ut døra når vi skal på tur. Alt dette gjør hun uten problemer, så det virker som hun fint aksepterer at det er vi som er flokkledere, iallefall i disse situasjonene.