Jeg har en boxerhann på 3 år.
Under valpeperioden gjorde jeg vel det meste som skal gjøres for å venne ham til å være alene.
Han må være alene mellom 2 og 5 timer hver dag i uka. Syns vi slet fra første stund.
Iallfall ble problemet så stort etterhvert at bur kunne han ikke være i(han tygget sund sprinklene), være løs inne var og vanskelig(han brøt seg ut gjennom vinduer i luftestilling, klatret på kjøkkenbenken og vinduskarmer osv..).Når vi kom hjem så det ut som om hunden hadde rabies. Sikkel overalt.
Så forsøkte vi et halvt år i fjor høst med clomicalm kombinert med hjemme alene trening. Dette gikk ganske så bra. Etter jul trappet vi ned og kuttet ut medisinen. Men det er kun på morgenen vi kan forlate han. På andre tider av døgnet går det ikke. Han er et utpreget vanedyr som etterhvert har lært seg til at det er greit at jeg går på jobb om morgenen, for da kommer jeg tilbake.
I bilen var han trygg tidligere. Har dobbeltbur der han har følt seg trygg. Jeg er lærer og har dermed ganske lang sommerferie. I ferien var vi på biltur rundt i landet. Pga mye bagasje måtte vi ta ut buret. Merket fort at han begynte å gire seg opp når vi forlot han. Dette var noe som liksom økte på for hver dag som gikk. Det toppet seg da han tro det eller ei knuste bakvinduet i bilen. Vinduene sto på gløtt da vi forlot han en time. Det var ikke varmt og skulle ikke vært noe problem for han.
Altså: det jeg nå lurer på er om han noengang vil bli skikkelig trygg alene? Han er en super hund i alle andre situasjoner. er trygg på seg selv og havner aldri i slossing med andre. Er det ting jaeg kan prøve på som jeg ikke har prøvd?+
Det er egentlig ganske slitsomt å ha en hund som ikke kan forlates hverken her eller der.
Med vennlig hilsen Kristin.

Svar fra Gry Løberg

Separasjonsproblemer er ganske vanlig, i 1998 hadde 24% av hundene som kom på en atferdsklinikk i København separasjonsproblemer. Andre rapporterer forekomster på mellom 10 og 30%.

Separasjonsproblemer har fått veldig stor oppmerksomhet de senere årene, fordi det har kommer medisiner på markedet som skal hjelpe til sammen med treningen. I en internasjonal undersøkelse (Frankriket, England og USA) hadde klienter som bruke Clomicalm kombinert med trening en suksessrate på mellom 79 og 92% etter 4 mnd. Det viser seg at de ulike atferdene (også hos den samme hunden) har ulik suksessrate. Hunder som ødelegger har 87%, de som kaster opp har 92%, de som tisser inne har 82% og de som hyler og bjeffer har 79%.
For å kunne sette inn effektive behandlingstiltak er det viktig å vite mere om separasjonsproblemenes natur. Separasjonsproblemer er ganske sammensatt og vi vet egentlig ganske lit om det.

Det er mange forskjellige tiltak en kan sette inn mot separasjonsproblemer. Et av de nye er bruk av feromoner (Se Canis 4/03). Her er det ikke gjort noe publisert forskning på separasjonsproblemer, men bl.a. i England har det blitt veldig vanlig å bruke på hunder med separasjonsproblemer og hunder som er redd fyrverkei, og da selvfølgelig sammen med annen trening.

Listen over mulige tiltak er lang, men de må selvfølgelig tilpasses den enkelte hund. Du kan ta en titt på en artikkel jeg har skrevet på http://www.gry.no/artikler/Seprarasjonsangstartikkel.asp å se om du finner noen tiltak du ikke har forsøkt. Artikkelen er fra 2001, så verden har gått videre siden den gang. Separasjonsproblemer er vanskelig å løse i dette fora, men jeg anbefaler å ta kontakt med en atferdskonsulent. Ønsker du hjelp til å finne en der du bor, kan du gjerne ta kontakt på post@gry.no

Hilsen Gry Løberg
Atferdskonsulent
Manimal