Hei! Leste ganske nylig at hunder som ble tatt tidl. fra mor, kunne rette parringsatferd mot folk. Min første hund (Bernhard), som jeg overtok da den var ca 2 år gml. hadde en merkelig atferd på dette området. Så snart en eller annen var uheldig å bøye seg ned, eksempelvis for å ta av seg skoene, hadde vedkommende bikkja i «full gang» på ryggen. Kunne bli i meste laget med 80 kg. St. Bernhard.
Naboen hadde en BC tispe(Flinka). En gang kom Bernhard løpende fri, Flinka hadde løpetid, og var mer enn villig til en «hyrdestund» med Bernhard, men hva skjer… Bernhard løper mot henne, er veldig interessert, men stresser bare rundt. Flinkas eier har pannikk, men tør ikke gripe inn. Jeg henter en tørrfisk, og begynner å vifte med den. Bernhard blir i villrede, men velger tørrfisken… Flinkas eier står vantro å ser at Bernhard foretrekker fisken. «Dette er et hån mot ho Flinka¤ sier han og går inn med sin stolthet, sølvvinner i gjeting samme år.
Jeg har alltid syntes at historien er ganske morsom, og har aldri hørt noe liknende.Men etter det jeg nylig leste, begynnte jeg å tenke på denne historien igjen. Mitt spørsmål er : tror du at Bernhard var tatt for tidlig fra mor, og at det kunne være årsaken? Kan ellers si at han var svært folkekjær og en «gørrkoselik» hund. Det eneste problemet med han var den før nevnte atferden. Randi

Svar fra Runar Næss

Hei Randi :o)

Jeg vet jo ikke hva du har lest, men det vi snakker om her er artspregning – også kalt seksuell pregning. Det er den mekanismen som gjør at mennesker parer seg med mennesker og hunder med hunder osv., osv.. Det er en særegen læreprosess som ganske riktig skjer i svært tidlig alder, fra rett etter fødselen til bare noen timer, dager eller uker etter fødsel – avhengig av art og litt omstendigheter. Det er uklart akkurat hvor lang den seksuelle pregningstiden er hos hund, så jeg skal la det ligge. Men det er ingen tvil om at en hund som vokser opp med mennesker fra tidlig alder, isolert fra andre hunder, blir sexuellt preget på mennesker! Det betyr at den retter all atferd mot mennesker – også seksuell atferd (inkludert seksuell aggresjon). Med ville dyr som ulv, tiger osv. er dette svært farlig. Med hunder har ikke så intens atferd, så vi kan ofte leve med det. Jeg kjenner flere hunder som er vurdert til å være preget på mennesker.
Et kjennetegn på slike hunder er at de ikke er interessert i å ha kontakt med sin egen art. De er likgjyldige og ofte også aggressive mot andre hunder, uansett kjønn. Og svært avhengig av samvær med mennesker. Nå skal det ikke så mye eksponering til for å unngå feil artspregning. F.eks.30 minutter hver dag med andre hunder inntil 8 uker, så vil valpen preges på hund og ikke på menneske. Men det kan bli «gråsoner» hos hund, som vi normalt ikke ser hos andre arter. M.a.o. svak eller dårlig artspregning, dobbel artspregning, seksuell pregning på en art, men sosial pregning på en annen osv. – så her er det mye moro 😉

Du får lese videre, så finner du kanskje flere svar. Konrad Lorenz var en pioner på dette området. Søk internett på: «imprinting».

Lykke til :o)

Mvh,
Runar