Hei Turid.
Takk for fine hjemmesider. Jeg har fått mange gode råd ved å lese dem.Jeg har noen spørsmål når
det gjelder min lille sheltie, 2 år gammel.Hun
bjeffer en del.Jeg lurer på hvordan man best kan stoppe henne.Det er vel mest voktebjeffing,kanskje litt mas også.Hun hører lyder utenfor ,kanskje helst fra barna som leker og også annet. Fremmede folk på døra f.eks.
Det er greitt at hun varsler,men det hadde vært greitt å få stoppet henne på en grei måte også.
Jeg har prøvd å gå mellom henne og døra eller vinduet og holdt opp handflata mot henne,men da løper hun inn i stua og bjeffer.Har du noen andre råd? Jeg prøver å lære henne ordet stille.Da venter jeg til hun har vært stille i noen skunder, sier stille og gir godbit.Trener også dett ordet når det ikke er noe å bjeffe på.Hva mener du om dette? Nå er jo sheltien mer til å bjeffe enn mange andre hunder, men det hadde vært greitt å vite hva som er riktig å gjøre for å stoppe det.Mannen min mener vi må være strengere
med henne for at hun skal forstå at det er vi som bestemmer.Jeg er ikke enig med han,jeg mener det må værr en annen måte.Det er vel også slik at man skal vaære konsekvent, ikke hoppe fra det ene til det andre?
Det er også en annen ting:Hun er redd store, fremmede hunder.Når vi er på tur og møter noen,
stikker hun og gjemmer seg i buskene og kommer ikke til oss før de er vekk.Hvordan få henne til å
komme til oss?Hun blei veldig skremt da hun var ca.3 mnd.En stor ung vorsther løp henne ned og ville leke voldsomt med henne.De hundene hun kjenner godt, går det helt greitt med.Da kan hun gjerne løpe og herje.Hun var også sammen med vår gamle shæfer for inntil en måned siden.Da måtte vi dessverre avlive han.Han var gammel og syk.
Han var veldig flink med henne og hun var aldri redd han.Jeg hadde jo trodd at siden hun hadde vokst opp med han, så skulle hun tålt mer andre store hunder.Dette blei litt mye,håper jeg har forklart godt nok.På forhånd, takk for svar.

Hilsen Sonja.

Svar fra Turid Rugaas

For det første skal dere ikke være strengere med hunden – det må du få mannen din vekk fra. Hunden er usikker, kanskje mere fordi hun nå er alene og ikke kan støtte seg på den gamle hunden. Det har sikkert vært traumatisk for henne at den ble borte.

Hvis du skal få litt kontroll på bjefingen, så er det beste å trene inn den handflata. Gjør det i situasjoner hvor du har mulighet for litt bedre læring – f.eks. når hunden maser på deg, tigger ell.lign. Se vekk, vis handa, sitt rolig til hunden gir seg.

Du må ikke gi godbit for å være stille. Hunden lærer fort at den skal bjeffe først, bli stille for å få godbit. Dessuten er det sjelden de assossierer belønningen med å gjøre ingenting. Sannsynligheten er stor for at hunden tror det er for det den gjør, sitte, stå, eller hva den nå gjør i det øyeblikket.

Ikke gi oppmerksomhet på bjeffingen. Gå imellom uten å se på eller snakke til hunden. Ha den noe i band slik at det er mulig å bruke handa uten at hunden kan løpe andre steder. Bind hunden ved siden av deg, f.eks. – i stolen du sitter på ell. annet, slik at hunden er der du er, og da er det lett å ta fra hunden muligheten til å løpe rundt, og du kan holde handa der til hunden reagerer. Men ikke snakk til den ! eller se på den.

Er hunden nær nok, kan du legge handa veldig mildt og pent over nesa på den, og skyve FORSIKTIG litt nedover. Kan hende må du ta tak i halsband/sele for at hunden ikke skal stikke av.

Er bjeffingen et resultat av at hunden er usikker på andre hunder, så må dere legge opp et treningsprogram for at hunden skal bli kjent med og dermed tryggere på andre.

I noen tilfelle får en stoppet bjeffing hos usikre hunder ved å overse det helt og bare sitte og gjespe. Det har en veldig beroligende virkning på en del hunder. Du kan prøve det en periode, men det er ikke alltid det er effektivt.

Turid Rugaas