Hei!
Har ei sheltietispe på to og et halvt år, som er veldig lett å ha med å
gjøre i det daglige, bortsett fra tre helt konkrete situasjoner, hvor
hun stresser seg opp og jeg får ikke kontakt slik at jeg får dempet
henne.
Den første situasjonen er kanskje den verste, ikke ennå, men kan bli
problematisk til våren.
Hun har tydelig gjeterinstinkt, og syns det er veldig artig å gjete
hønene og kaninen, som alle er relativt rolige.
Sauene, derimot, er mer skvetne, og hun lar seg som regel stresse opp
til å «jakte» på disse.Dvs hun løper etter dem; er de i det humøret,
løper de, og da er det gjort.
De løper lett fra henne og hun løper etter. Jeg får ikke kontakt med
henne, og jeg har aldri prøvd å rope henne inn igjen, delvis fordi jeg
har ment at det er dumt å rope hvis jeg skjønner at jeg ikke vil bli
adlydt.Delvis mener jeg også at hun må venne seg til disse dyra og
forhåpentligvis mister hun interessen ganske raskt. Så jeg har latt som
om jeg ikke gidder bry meg, som et dempende signal, men det ser hun
ikke. Hun kommer etter en liten stund, gjerne ganske raskt, særlig hvis
de ikke løper, eller snur seg og jager henne unna.
Nå har jeg latt henne prøve dette så lenge (en måned) at jeg syns hun
skulle begynne å miste interessen snart, men det gjør hun tilsynelatende
ikke. Hun er ikke farlig for sauene, men vil kanskje bli det for lamma,
når den tid kommer.
Hun lar seg stanse dersom jeg bryter inn tidlig nok, dvs før hun
begynner å løpe etter dem (men etter at hun har observert dem).
Hvordan få henne sauerein? Strøm er helt utelukket, da hun ikke er
direkte farlig for dem.
Hun blir også fryktelig opphisset ved synet av sykler i fart. Jeg får
henne ikke til å se på meg slik hun ser mine dempende signaler (f.x.
gjesping). Hva gjør jeg?
Sist gjelder det bjeffing på ei gammel nabokjerring. Hun (hunden!)
varsler om alle «inntrengere», men roer seg så snart hun skjønner at
disse er godkjent av meg. Bortsett altså fra denne nabokjerringa, som
hun bjeffer iltert på hver eneste dag, sjøl om jeg snakker med henne
(damen) hver dag, for at bikkja skal lære seg å godta henne.
Dette er et eldre menneske, men hun er ikke redd hunden, og er tålmodig
nok, men jeg blir litt lei av denne daglige rutinen. Jeg gjør ingenting
når dette skjer, bare begynner å prate rolig med damen. Det skjer at jeg
må gå etter hunden og prøve å avlede henne sersom hun springer dama i
møte og begynner spetakkelet veldig tidlig i hennes (damas)
postkasserusletur, men jeg holder en rolig, dempet tone, og situasjonen
er egentlig likedan som når andre mennesker kommer i gården, men hunden
reagerer altså mer på dette ene mennesket.
Hvordan får jeg henne «naborein»?
Hilsen Christina
Svar fra Turid Rugaas
For det første kan du ikke trene vekk jaktinstinkt. En sheltie vil ha jakt-atferd i stor4e doser, og det går ikke an å få kontakt med en hund som er i farta. Du må ikke prøve en gang, for det vil si det samme som å gi oppmerksomhet på det, og dermed belønning. En hunds instinkter er mye sterkere enn lysten til å være lydig, og slik vil det alltid være.
Først må du rett og slett ta fra henne muligheten til å jage/gjete både høns, sauer, syjler og hva det er. Hvis en ønsker å ha en hund løs rundt bevegelige godsaker, så må en skaffe seg en rase med minst mulig jaktatferd, og enda kan det hende det ikke gå helt bra. Ha henn i band når du skal ha henne 8i nærheten av slike mulige «ofre». Så kan en trene en hund til å følge seg, men det må drilles godt inn, og når hunden kan passere det meste på god avstand, så kan det hende du får det til på nært hold etterhvert, og til slutt til og med løs. Men du må alltid være der sammen med henne. I det øyeblikket hun er på egenhånd, vil naturen ta over igjen.
Har en greid å ta fra dem muligheten til å jage/gjete i lengre tid (med min schæfer tok det 2,5 år ca – først nå kan jeg slippe ham løs i nærheten av bilvei og være sikker på at han ikke bryr seg. Forrige dagen slapp jeg ham rett ved hovedveien, og han fulgte meg istedet. Det går, men det tar tid og arbeid, og absolutt ingen mulighet for å jage i mellomtiden.
Instinkter er sterke saker, og overdøver alt annet.
Med hensyn til nabo, så har hunden antagelig fått oppmerksomhet av deg på bjeffingen, det er som regel det som får dem til å fortsette. Med andre ord, du må ikke gi oppmerksomhet på det, og så kan du trene ved å starte på avstand, selv stå imellom hunden og naboen, og starte med at med en gang hunden får øye på naboen klapper du deg selv på låret for å få hunden med deg i en annen retning. Gå ikke rett mot, begynnelsen må være å gå vekk, med deg imellom, ros og belønning for å gå vekk og ikke bjeffe. De bjeffer som regel ikke når de får sjansen til å gå vekk istedet for mot.
Jeg tror du burde få hjelp til denne treningen. Si hvor du bor, så skal jeg tipse deg om noen som kan. Det er veldig enkel trening, men det er viktig å gjøre det riktig – det vil si belønning på rett plass, ikke belønne der det ikke skal belønnes, osv osv,
Selvfølgelig kan du ikke gjespe for å stoppe en jaktatferd. Hvis du skal kunne stoppe den typen instinkt-atferd må du bruke splitte opp, gå imellom – det er det eneste dempende signalet som duger her, og det greier bare en annen hund.
Dempende signaler brukes for det aller meste som kommunikasjon melloom 2 individer, og ikke fra deg til en hund soim er opptatt av annet individ. Du har nok misforstått bruken. Du må inn med ta fra muligheten, direkte trening, osv.
Og elwektrisk støt må du ihvertfall ikke bruke på en gjeterhund.
Turid Rugaas