Jeg trodde vi var alene i skogen i dag morges, så min relativt usikre Boxertispe fikk løpe løs.

Underveis møtte vi en løs dachstispe. Min hund stod på skrå inntil den lille uten å si noe. Jeg antok at det beste for å løse en eventuell konflikt var at jeg fjernet meg fra stedet. Jeg gjorde dette samtidig som jeg kunne holde øye med det som skjedde. Min hund stod stille helt til den lille begynte å frese og bjeffe frenetisk. Da ble det liv i Boxeren. De satte i gang med en runddans uten like. Den lille hørtes helt hysterisk ut. Eierne forsøkte ta etter min hund for å stoppe henne. Jeg skjønte selvsagt at de ville skåne sin hund fra min, så jeg ba dem gå fra henne samtidig som jeg gjorde det samme – i håp om at konflikten skulle løse seg og hundene skulle følge sine respektive eiere. Dette skjedde ikke. Eierne til den lille ble mer og mer hysteriske. Hundene stod etter noen få sekunder stille. Jeg vet fra tidligere at hvis jeg tar tak i min hund i en slik situasjon, vil hun kaste seg mot den andre og brøle og frese. Aldri bite. Dette hadde jeg ikke lyst til skulle skje. Jeg overveide også å gå inn og si et strengt nei – noe jeg skjønner ikke kan være så fint heller, tatt hennes usikkerhet i betraktning. Det ble imidlertid til at jeg valgte det siste: Samlet all pust i magen og sa (ikke brølte) et dypt NEI. Min hund så forundret på meg, og jeg kunne med letthet kalle henne til meg, rose henne for at hun kom, koble henne og gå videre. Hadde det vært en stor hund vi møtte, ville jeg kunne få henne med meg uten å si nei. Men den lille virket så bråkete og skjør, og jeg syntes synd på henne og eierne, så jeg brukte ordet nei – som jeg ellers bruker svært, svært lite. Aldri i en treningssituasjon, da jeg heller ignorerer hennes negative adferd og belønner med masse godis den riktige. Hva skulle jeg ha gjort? Med unntak av ikke å la hunden få sjansen til å møte andre løse hunder?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg synes du taklet dette riktig bra – og tenkte ganske riktig gjennom hele hendelsesforløpet. Det er trist når den andre hunde-eieren ikke kan være med på å gjøre det fornuftige, men dessverre er det ofte slik.

Det er helt greit å ha et stoppe-ord i situasjoner. Jeg bruker litt forskjellig ettersom hva det er, og trener helt bevisst inn ord som VENT, SLUTT, LA VÆRE – om en bruker nei av og til så gjør ikke det noe, bortsett fra at vi står i fare for at hunden assossierer feil, og med den hunden de er fokusert på, og da går det ofte galt. Du fikk ordnet opp i det ved å bruke NEI og da er det vel greit nok. Kanskje trene inn et ord for å slutte, før du kommer i en lignende situasjon. Ikke i en dyp tone, men som en beskjed.

Hunden din trenger kanskje litt mere systematisk sosial trening under kontroll ? Gå tur med andre hunder, først i band, og løse når de ser ut til å slappe av med hverandre. På steder hvor dere kan møte mange hunder ville jeg kanskje hatt henne en del i band til hun har lært litt bedre regler for takt og tone ? Turer sammen har en utrolig god virkning på hundene.

Turid Rugaas