HUND I BUR…?

For en uke siden fikk jeg og min mann vår første valp, en Berner Sennen. Hun har vi ventet på i ca. to år nå, så gleden var stor og forventningene var store. Stort sett er jeg kjempe fornøyd med å ha valpen i huset. Men det er en ting jeg synes er vanskelig. Det er ikke sikkert det egentlig er noe problem, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gjøre dette.

Du skjønner, etter utallige anbefalinger gikk vi til anskaffelse av et stoort bur som hunden skal sove i om natten, og være i om dagen når vi ikke kan være hjemme. Hittil har det vært myyye hyling og skriking når hun har blitt satt inn i buret. Vel, jeg merker en liten forandring nå, enn fra første dagen. Men hun trives så absolutt ikke i buret, enda. Hun får maten sin der, og har vannet sitt der inne. Jeg gir henne litt gobiter før jeg lukker døra om kvelden, for å avlede henne litt, og for at hun kanskje kan roe seg litt ned. Men det går ca. 1,5 min. så tuter hun. Hva bør jeg gjøre? Jeg er konsenkvent og ikke tar henne ut av buret når hun hyler. Men det er litt pinlig for oss at hun hyler, for husverten vår har soverom rett over stua vår. (Og vi har bare to rom og stue… – er redd for at han kommer ned i pysjen og skjeller oss ut…)

Hun har etter en stund roet seg i buret om kvelden, selv om det tar tid. Men det er det at hun starter igjen i 4 tiden! Det er nesten enda pinligere. Det har endt med at jeg har tatt en madrass og lagt meg 2-3 meter fra buret, slik at hun så vidt kan se meg, for da å prøve å roe henne ned. Det går etter en stund. Men vil hun fortette slik? Og hvor lenge? Gjør jeg de riktige tingene?? Hva mener du om hund i bur i bil og alene i hus? Var dette med buret en stor flopp??? Jeg er veeeeldig takknemilig for svar!!!!

Med vennlig hilsen nybakt valpe eier.

Svar fra Turid Rugaas

Kjære nybakte valpe-eier,

jeg svarer så fort jeg kan, så du kan ta hunden din ut av den traumatiske situasjonen den er i. En valp kommer fra en tett liten familie hvor det alltid er noen rundt den. Å bli satt helt alene for en valp er noe av det verste den kan oppleve, og det som anbefales fra alle seriøse hold er at en i familien – minst – skal sove ved siden av valpen til den føler seg trygg. Enten valpen i en seng/kurv ved siden av senga di på soverommet, eller du på madrass ved siden av der valpen skal ligge (kjøkken, gang ell. lign). Den mister helt fotfestet i tilværelsen ved å bli satt alene så fort. I tillegg sitter den i et bur den er uvant med, og bevegelsesfriheten tatt fra den. Jeg tror jeg ville hylt selv. Det er nesten like ille som den reivingen de drev med av spedbarn før i tiden. Nei verre, for valpen din er i tillegg alene.

Kan dere være så vennlige å være sammen med valpen til den føler seg trygg igjen – utenfor buret. Det vil nå ta lengre tid enn hvis det var gjort fra starten av, for nå har valpen blitt redd, men det er bare å ta den tiden den trenger. Så må valpen, og alle andre hunder, vennes gradvis til det å være i bur. Å bli fratatt bevegelsesfrihet er alvorlig for et dyr, og de vil som regel få panikk. Valpen kan gjerne vennes til å være i bur senere, men det spørs nå om den ikke har fått virkelig skrekken. Så det må dere vente en stund med.

Bur i bil kan være fornuftig, forsåvidt er det greit å bruke bur av og til ellers også, slik at en hund kan gjerne vennes til å være i et bur litt av gangen (hotellbesøk, og andre ting). Men den skal ikke bo der! Når det gjelder ren og skjær frykt, så kan ingen valp vennes til å være redd. Den ville nok gi opp etter en stund, fordi det ikke nytter å skrike om hjelp og rope på mamma, for det er jo det den gjør. Hadde moren dens vært i nærheten, ville hun kommet når den ropte slik – som valpens nye «mamma» er det din oppgave å redde den ut av situasjonen.

Det vil si ikke la den stå i det buret dag og natt. I noen tilfelle må vi venne hunder til å stå i bur når folk er på jobb, fordi de ødelegger så mye i huset, men det at de ødelegger og biter istykker forteller også om redsel, så bur er slett ikke av det beste der heller, bare en nødløsning, mens hunden vennes gradvis til å kunne være litt alene. Alt med valper må gå sakte og gradvis, så de ikke blir redde. Holder du på lenge nok så slutter nok valpen å hyle, men du vil ha ødelagt noe hos valpen. Tryggheten på sin nye familie. Tilliten. Den vil istedet ha lært å kjenne frykt – kanskje for første gang i sitt liv. Når en valp har blitt skikkelig redd for noe tar det veldig lang tid før den kommer helt over det. Det er en sjokkartet opplevelse som sitter i lenge. Vær sammen med valpen. La den føle tryggheten sammen med den nye flokken sin.

Du har gått inn i mors sted for valpen – en varm, snill, vennlig hundemor som valpen følte seg god og trygg hos. Overta den rollen, og sett ikke valpen i en posisjon hvor den kan bli redd. Og en ting til: «folk» sier så mye – ikke tro på alt du hører. Tenk litt selv, føl selv med den berømte magefølelsen – det er tydelig det du allerede har gjort, siden du kommer med spørsmålet til meg. Det er lite litteratur om valper som er brukbar. Forfattere som kan anbefales hvis du vil prøve er: Mickie Gustavson, Ian Dunbar, Gwen Bailey.

Lykke til!

Turid Rugaas