Bør man gi tørrfôret tørt (hunden skal selvfølgelig ha tilgang på vann ved siden av) eller vått? Jeg har hørt at det ikke er noen vits i å gi tørrforet med vann i hvis det ikke får stå å trekke en time først. Hva er grunnen til det, og hva anbefaler du? Hvor mye vann trenger en hund om dagen?

Svar fra Jan Vidar Dahle

Hvordan du fôrer har å gjøre med hundens livsstil og til dels også hvilken type hund du har. I dette svaret gjør jeg kort rede for den forskninga som er gjort om praktisk fôring med tørrfôr, og om hvordan de fremste hundekjørerne gjør det. I tillegg må du forholde deg til dine egne erfaringer med din egen hund.

Først veiledende vannbehov for 25 kilos alaska huskyer, inkludert vannet i fôret: 1 dl i timen ved hvile (2,4 liter i døgnet), 2 1/2 dl i timen ved hard trening (4,6 liter i døgnet). Ved hvile regulerer hunden dette sjøl ved at friskt vann alltid er tilgjengelig. Ved trening får hunden to – tre liter drikke i tillegg til våtfôret, servert to eller tre ganger i døgnet, men har ellers ikke tilgang på vann. Drikken gis ved at man heller varmt vann over oppmalt kjøtt eller innmat, gjerne med tørrfôr i også, og serverer denne suppa når den er lunka.

Vi ser lett om hunden har nok væske på tre måter:

1. Urinen skal være blank, ikke mørk, og hunden må tisse når den reiser seg etter hvile.
2. Nakkeskinnet faller på plass i løpet av tre sekunder når man løfter det opp.
3. Når man trykker med fingertuppen mot en rosa del av gummen oppstår det et hvitt punkt. Dette skal gå tilbake til rosa farge i løpet av ett sekund.

Stemmer ikke disse tre faktorene så er hunden faktisk dehydrert! Dersom hunden er dehydrert må den ha ro og tilføres væske i form av suppe. Ved kraftig dehydrering må den tilføres væske intravenøst. Dehydrering er en svært alvorlig diagnose. Ingen hund drikker mer enn fire liter i døgnet av seg sjøl. Det er akkurat som hos oss mennesker, at tørsten ikke gir tilstrekkelig indikasjon på hvor mye væske vi behøver ved høy aktivitet. Dessuten bor sledehundene utendørs, sånn at vannet i skåla fryser.

Og så til fôring. De beste langdistanse hundekjørerne bruker tørrfôr, men kun som et supplement til slakterester, innmat og kjøtt. Sommerstid trenes ikke hundene, og da er det en del som bare gi tørrfôr og gir tørrfôret tørt. Sven Engholm, Europas beste hundekjører, gir kun tørrfôret tørt. Det samme gjelder de fremste hundekjørerne i Alaska. Etter hvert som høsttreninga tar til gis også tørrfôret tørt, men hundene får sjelden mer enn 250 gram (ca. en halv liter) tørrfôr i døgnet, uansett årstid. Økt energibehov dekkes med naturlig, animalsk fôr.

Siden alaska huskyen ikke er disponert for mage- eller tarmdreining, så regner vi at det ikke er noen fare hverken med å gi tørrfôret tørt eller ved å fôre like før og like etter trening. Har du en av de store hunderasene, hvor dreining av magesekken forekommer, så er det sikrest å gi maten skikkelig oppbløtt, eller aller helst ikke gi så mye tørrfôr. Med slike hunderaser er man også nøye med å ikke fôre nær opp til aktivitet, og aller helst skal vi være forsiktig med å gi denne type hunder store mengder kaldt vann på en gang. Lunka drikke ofte, men i mindre porsjoner, er sikrest. De hundekjørerne som har vann i tørrfôret er nøye med å servere innen 20 minutter. Hundene skal ha noe å tygge på, og noe å fordøye.

Og så til forskningen på dette området. Sledekjørernes fôringsstrategier er en direkte følge av den nyeste forskningen fra de største tørrfôrprodusentene (Kobuk, Iams, Royal Canine m.fl.), som har knyttet til seg de mest anerkjente ekspertene. (Kilder oppgis om ønskelig.) Det er ingen tvil om at tørrfôret tar lenger tid gjennom hundens fordøyelsessystem når det serveres tørt. Dessuten øker tørrfôring risikoen for irritasjon i mage og tarmer og for mage- og/eller tarmdreining hos noen hunder. Fordelen med å servere fôret tørt eller i hvert fall hardt, er at hundens fordøyelsessystem får arbeide naturlig og at hunden får tannmosjon. Dessuten er risikoen for bakterieforstyrrelser og infisert fôr atskillig mindre.

Gi hunden mat en eller to ganger dager, tre eller fire ved meget harde anstrengelser. Ha aldri maten stående framme. Dersom hunden løfter snuten fra matskåla er måltidet avsluttet. Da tar man fôret bort. Uansett om hunden ikke har rørt det. Man vokter ikke over hunden, stirrer ikke på den eller er streng på andre måter. Bare ta skåla bort. Ellers risikerer du å få en hund som ikke spiser straks den er sliten, tynn eller syk og kanskje har ekstra stort behov for mye mat.

Skal tørrfôret gis tørt eller vått, og oppbløtt i over en time eller kun i ti – femten minutter? Bør vi følge det gamle rådet om å ikke fôre seinere enn to timer før aktivitet og minst en halvtime etter aktivitet? Konklusjonen er ikke entydig. Noen fôrprodusenter, som har knytta til seg meget anerkjente veterinærer, anbefaler å bløte opp fôret i en time før servering. Andre fôrprodusenter, med den samme ekspertisen i ryggen, anbefaler å gi fôret tørt eller i det minste hardt og gi vann ved siden av. Andre igjen hevder at dette ikke spiller noen rolle.

Men blant langdistanse hundekjørere er praksisen mer og mer å gi tørrfôret tørt, samtidig som denne gruppen hundeeiere (som har større behov for perfekt fôring enn noen annen gruppe) alltid er forsiktig med overdreven bruk av tørrfôr. I stedet gis 250 gram tørrfôr og 250 gram vom/innmat ved hvile, og så øker man mengden innmat med 250 gram døgnet for hver time hunden jobber hardt. En dag med to timers trening betyr altså 750 gram kuvom og 250 gram tørrfôr. Noe av fôret gis som mat, mens en del brukes som tilsetning i drikken.

Ved høy aktivitet og liten andel tørrfôr gis et multivitaminpreparat, for eksempel det som Felleskjøpet selger billig til bruk for svin. Og som kjent kan man ikke plutselig gi en helt ny type fôr. En ny type fôr må introduseres gradvis over mange dager. Og først etter flere uker er hundens fordøyelse fullt ut i stand til å gjøre seg nytte av det nye fôret.

Jan Vidar Dahle