Skepsis i hundeklubben!

Jeg var på møte i schæferhundklubben forleden. Klikketrening var tema. Vi var ca. 40 personer og jeg var den eneste som rakk opp hånden da kursleder spurte om noen hadde erfaring med klikketrening. Kursleder orienterte og demonstrerte på en schfærerhund som aldri hadde hørt et klikk. Alt gikk bra så langt! Så kom skepsisen. Den «liggen» vi hadde sett var treg, ikke noe å belønne! (Hunden hadde akkurat funnet ut hva som var forventet, og ja, det gikk noe sent, men hva kan man forvente med en gang?) Spørsmålene haglet, og kursleder ble satt fast på «fremadsending», for det hadde kursleder aldri trent med sin hund og klikkeren. I øvelsen «fremadsending» skal hunden ha ulik intensitet: Eksplosiv start, og trav videre. Jeg lurer på hvordan dere ville trent fremadsending med klikker og target?

Tilslutt! Det var mange positive reaksjoner blant medlemene. Skepsisen var størst hos «ekspertene»: dommerne og instruktørene!

Vennlig hilsen
Markus Hay

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Markus!

Jeg syntes det hørtes ut til å være et veldig konstruktivt møte. At folk er så engasjerte (både positive eller i forsvar) er et første tegn på at ting blir tatt alvorlig. Det er viktig å være klar over at det ikke finnes viderekommende klikkertrenere ennå (hvertfall ikke i Norge). Alle som jobber med klikkertrening er inne i en læringsprosess hvor eieren skal lære minst like mye som hunden. Det er derfor ikke overraskende at man av og til ikke ser så gode resultater med en gang. Det er (minst) tre ting som er avgjørende for hvor vellykket hundetreningen er:

1. Hvor glad er hunden i forsterkeren?
2. Hvor flink er føreren til å belønne riktig adferd til riktig tid (timing)?
3. Hvor flink er eieren til å øke progresjonen i takt med hundens ferdigheter?

Hvis man kan svare «veldig glad» på det første og «veldig flink» på de to siste vil treningen være effektiv. Dette gjelder uansett om man bruker klikkertrening eller andre metoder! Grunnen til at noen av oss er glade i klikkertrening er at vi mener denne teknikken gjør det lettere å oppfylle disse tre kravene. Klikkertrening er ikke noe mål i seg selv. Det er disse tre kravene man skal fokusere på!

Hvis noen trekker slutningen at klikkertrening ikke er noe tess fordi en foredragsholder ikke kan forklare hvordan man klikkertrener fremmadsending, synes jeg det tyder på noe manglende perspektiv. Det er da ingen som kan forventes å forklare noe uten å ha prøvd det selv??? Bakkekontakt, folkens!

Fremmadsending kan helt ypperlig læres inn med klikkertrening og target. Skal prøve å gi en veldig forkortet fremgangsmåte. Har selv en klasse A-hund som etterhvert har blitt meget sikker på fremmadsendingen:

Hvert moment må trenes inn hver for seg:
1. Fri ved fot
2. Gå ut raskt i gallopp
3. Slå ned fra gallopp til trav
4. Innkalling i full fart

Fri ved fot kan vi hoppe over. På innkallingen ønsker vi full intensitet. Vi bruker derfor en forsterker som skikkelig tar hunden til de store høyder. Da bruker farten å komme etterhvert. Vi kan bruke klikkeren til å markere akkurat i det hunden snur seg eller vi kan klikke i det samme den kommer på plass og belønne. I tillegg kan vi etterhvert slutte å belønne hvis hunden har dårligere fart enn gjennomsnittet og bare belønne de gangene hunden kommer i bra fart. Da vil vi etterhvert øke kvaliteten (farten) på innnkallingen. Dette er ikke nødvendigvis så forskjellig fra det vi har gjort før, sier du kanskje. Nei, det er ikke bestandig det!

For å lære hunden å gå ut bruker foretrekker jeg å bruke target. Utgangspunktet for dette er at vi har lært hunden å berøre en target stick med snuten for å få klikk + belønning. Etterhvert som hunden blir flinkere til det kan vi sette target sticken lenger og lenger vekk slik at hunden må gå ut til den før vi klikker. Vi bygger dette gradvis opp til ca. 100 meter. Jeg liker å sette target sticken 5-20 meter utenfor enden av fotballbanen slik at hunden helt fra starten lærer at den ikke skal stanse når det nærmer seg slutten av banen. Når du øker avstanden til target sticken vil galloppen til hunden komme ganske raskt. Da kan du begynne å sette på kommandoen. Jeg sier «gå ut» i det samme hunden begynner å springe mot target sticken. Når det er gjort flere ganger kan man sette dette sammen med fri ved foten slik at hunden må vente på gå ut-kommandoen. Det er viktig å bare kommandere «gå ut» når hunden går perfekt fri ved foten. Når man lærer inn adferder med klikkertrening blir hver kommando en belønning for hunden (det blir de ofte uansett treningsmetode!), og vi gir derfor bare kommandoene når hunden gjør det første momentet i kjeden slik vi vil (spesielt viktig ved innkallingen – hvor mange ganger ser du hundeførere kalle inn hunden mens den går og sirkler og snur seg mot føreren…? Da forsterker man dette problemet).

Hunden trenger ikke alltid å gå helt ut til target sticken før du klikker. Noen ganger klikker du når hunden har sprunget mellom 5 og 50 meter også. Hunden får da springe tilbake til deg for å få godbiten/belønningen. Det er det å gå ut som skal forsterkes – ikke bare at hunden går til målet i enden.

Man bør ganske snart kjøre noen repetisjoner uten target sticken. Da vil man ofte se at hunden starter raskt, men så slår over i trav når den ikke ser target sticken i enden. Da kan vi klikke i det samme hunden slår over i trav (men fortsatt går rett framover). Hvis hunden derimot starter i trav avbryter vi uten å belønne. Det samme gjelder hvis hunden går skjevt. Vi klikker aldri for noe vi ikke er fornøyd med. Kravene for hva man er fornøyd med skal imidlertid økes gradvis hvis man er fornuftig (en sakte dekk kan derfor være bra nok til å begynne med. Så lenge man deretter ser at den blir gradvis raskere, er man på riktig spor!). I klikkertrening «korrigerer» vi ikke hunden i vanlig betydning hvis den gjør feil. Vi bare avbryter øvelsen uten belønning. Med en hund som jobber for å oppnå belønningen den har veldig lyst på, er dette en effektiv måte å informere den om at den gjorde feil. (Hvis man kombinerer trengen med ubehag blir dette mindre effektivt.)

Hvis man kjører for lenge med target sticken må man nok regne med å jobbe noe lenger med å lære hunden å slå over til trav. På hunder som ved gå ut kommandoen spurter avgårde og ikke tenker på å stoppe før de har sprunget 50 meter, virker det ofte bra å klikke etter bare noen få meter 4-5 ganger etter hverandre. Når man da venter med å klikke den 6. gangen ser man ofte at hunden roer ned farten etter de første 10-15 metrene, og DA klikker du.

Man kan også selvfølgelig kjøre med langline og lære inn en «rolig»-kommando. Fortsatt klikker man når hunden idet slår ned farten. Imidlertid er det sjelden nødvendig å gjøre dette når man bruker target i stedet for å legge ball/fille eller en annen belønning i enden av fremmadsendingen slik det er vanlig å gjøre. Target sticken er jo ingen belønning i seg selv, og vi har på en måte mer kontroll over hvilken adferd vi ønsker å forsterke.

Etterhvert erstatter vi klikket med innkallingssignalet vårt når hunden går bra ut. Fortsatt gjelder det at vi bare kaller inn hunden hvis den går ut perfekt – aldri når den stopper eller snur seg.

Fremadsending er en øvelse som det tar en stund å få helt sikker, først og fremst fordi det er en meget sammensatt øvelse. De enkelte delene er derimot ikke så veldig avanserte å lære inn. Det er et mareritt å forklare praktisk klikkertrening, men håper du forstår sånn omtrent hvordan jeg tenker. Man må nesten se det i pjaksis for å skjønne hvor forskjellen fra vanlig trening ligger. Hovedforskjellen er slett ikke klikkeren, men at man lar hunden jobbe mye mer selvstendig under innlæringen. Det ligger en artikkel om trening med target i «Biblioteket» som er litt mer utfyllende. Les gjerne artikkelen «Forandringens kunst» også!

Det er slett ikke enkelt å være tidlig ute med nye måter å trene på slik som du sannsynligvis er i klubben din. Men det er da litt spennende også…? Lykke til videre!

Morten