Hei,
vi er flittige lesere av spørsmål på denne siden, og med det og boken dempede signaler har vi lært utrolig mye og fått et bedre hundehold og ikke minst gladere (og roligere) hunder.
Dette blir desverre et litt langt sps.mål, men jeg tror virkelig vi kan trenge litt hjelp.
Vi har en schäfer valp på 3 1/2 mnd, tispe, som i utgangspunktet er/var veldig stødig. Sikker, blid og vennlig. Dette er en kommende brukshund som vi har stor tro på. Hun går til daglig sammen med en 7 år gammel Golden retriever som fungerer som oppdragerske, de to er blitt et sammensveiset erteris allerede og den voksne tispen er en god oppdragerske. Hun har allerede lært den lille sitt og delvis legg seg, vi kan bare etterhvert sette ord på det. Så hun er trygg i hverdagen.
Vi hadde derimot et uhell for ca en mnd siden (vi hadde hatt henne en uke). Vi trente «ha på bånd utendørs og gjøre ingenting» da en voksen, løs hund rett og slett angrep henne uten synlige forvarsel. Det tok noen sekunder før vi fikk henne vekk. Det gikk så fort at valpen i disse sekundene ble liggende under å hylskrike. Den voksne bet henne ikke hardt, men snerret kraftig og «rykket» til over henne hver gang hun vrei seg. Det gikk som sagt bare noen sekunder, men noe slikt burde jo ikke skjedd med en så liten valp. Hun ble etter dette synlig redd store hunder. Hun var vant med voksne hunder fra kennelen. Nå trekker hunn seg unna store/voksne raser, og klynker og rygger dersom de «buser»/kommer raskt mot henne. Vi prøver nå å «trene» henne tilbake til å være trygg på store hunder. Det siste vi vil ha er jo en engstelig og utrygg hund. Vi prøver derfor i utgangspunktet å unngå store hunder, ikke den voksne hun går sammen med til daglig. Vi har etter litt tilvenning sluppet henne løs på valpekurset (på slutten), første gangen med en eller to små raser og deretter med litt større, rolige valper. Dette har gått fint og hun viser ingen tegn til engstelse over noen i denne gruppen. Men her er jo som sagt alle små ennå.
Jeg har ikke vært i denne problemstillingen tidligere og lurer på hvor vi skal gå videre nå. Hun bør jo før eller senere tilvennes store raser igjen (hun blir jo stor selv også). Bør vi vente ennå litt før vi treffer flere store, de små går greit nå. Hun løper etter dem og skal leke, om enn noe reservert – løper de for langt eller ut av syn kommer hun heller tilbake til matmor (det er jo litt vondt å se, hun burde være kjempelykkelig hver gang noen vil leke og ikke bli usikker). Har en venninne som har en rolig, voksen hanne (jamt-hund), som er utrolig glad i og forsiktig med valper. Han rett og slett elsker dem. Har tenkt på om jeg skal prøve å føre henne sammen med ham for å «utvide» venneflokken med store hunder med hvertfall en. Jeg er ganske sikker på hvordan hun vil reagere. Vi tenkte å ha ham i bånd, så blir det på hennes premisser. Hun kommer til å rygge, jeg kan jo ikke da dra henne bort. Skal jeg bare sette meg ned med ham og vente på henne? Skal jeg slippe de løs i bingen. Han kommer ikke til å buse mot henne, men hun vil reagere når han kommer for å hilse. Eller blir det for brått å slippe dem sammen? Burde vi vente ennå noen uker/måneder? Kan det forverres dersom hun får «bygge opp» frykten på egenhånd over tid. Vi prøver å ikke gjøre noe nr. ut av det, vi trøster ikke dersom hun blir usikker, men leder henne bare i samme farten vi hadde en annen vei. Men det blir vel ikke riktig å lære henne å unngå alle hunder heller? Hadde tidligere en «hundegal» hund, men nå har vi fått omvendt problem.Ble litt langt, men håper du kan gi oss din mening på dette.