Har tre hunder to labradorer og en dachstispe; det er adferden til den lavbeinte jeg studerer litt på og ikke forstår…
Den ene labradoren fikk vi i høst, dachsfrøkenen rett og slett plaget han i ca 4 timer den første dagen. Hun jaget han opp og vekk fra alt og alle. Så roet det seg, og de tre har fungert godt sammen siden (bortsett fra enkelt episoder selvsagt.)Jeg tror den lisje madamen er sjef i de aller fleste tilfeller, selv om det kan se ut som at labradorene ikke akkurat er redd for å hoppe over, leke, legge seg på henne osv. Nå i det siste har jeg lagt merke til at når vi kommer inn fra tur – der hundene er regnvåte i pelsen – er dachsen ufattelig snar til å slikke disse to overalt, først litt «frenetisk» i hodet/munnviker, dernest resten av kroppen.
Labrador-hannen ser ikke ut til å like dette..han vrir seg unna, og ser avogtil ut som om han har tenkt å bli riktig irritert!Hva er dette???
Er det «Dronningen» som ikke har den posisjonen hun ønsker, og derfor prøver å bli sjef ved å stelle med han som om han var en valp?? Eller er det underkastelse? (det siste har jeg vanskelig for å fatte, men….)Håper du skjønte poenget mitt, har en tendens til å bli litt infløkt når man skal forklare slikt….! På forhånd takk for svar!:-)

Svar fra Runar Næss

Hei :o)

Joda – jeg har et noenlunde bilde av hva som rent fysisk foregår. Om hva som foregår «oppi hodet» på hundene vet jeg derimot mindre – eller rettere sakt ingen ting 😉

Det du beskriver er et hilserituale, som er vanlig blant flokkmedlemmer (f.eks.ulv) som har vært fra hverandre i kortere eller lengre tid (eller bare sovet). Selv en leder kan slikke de andre medlemmene i munnviken under slike ritualer, men det er mest typisk at de ranglave slikker og berører lederen intenst. Labber og dachs har svært ulik personlighet – de er dessuten hann og tispe, så noen «ulveflokk» er det ikke akkurat snakk om her 😉
I en ulveflokk er hannenes rang og tispenes rang atskilt, så dachsfrøkenen er jo rett og slett uten konkurranse i så måte (seksuell rang).

Den irritasjon som labben viser er også typisk for en ulv/hund som får mye oppmerksomhet (underdanighet) fra en annen ulv/hund. De viser da «irritasjon» og små trusler, som gjør at den andre hunden underkaster seg ENDA MER. Dermed blir labben (i dette tilfellet) enda mer irritert – og sånn holder det på til han blir så irritert at han «sprekker» med et utbrudd – hvorpå den underdanige tusler av gårde og legger seg (typisk senario). Alt du beskriver er mao. veldig normalt. Lisj-frøkna har her en klart underdanig rolle.

At hun kjeppjagde labbe første dagen han ankom er helt normalt. En fremmed hund på HENNES territorier – det skulle tatt seg ut at han fikk gjøre som han ville ;o) At hun også kan bli eitrende forbannet over situasjoner eller objekter ligger nærmest i hennes lille dachs-natur, så det overrasker meg heller ikke 😉 Men det er jo ikke slik at den som er «sintest» er sjef (selv om mange barn tror det)! Jeg sier «sint» i hermetegn, for sint er en følelse – ikke en atferd!

Men her stopper også mine spekulasjoner.
Basert på det du skriver kan jeg ikke si stort mer om verken hvem som er sjef eller ikke sjef (bortsett fra deg, da).

Du får fortsette å observere, så finner du nok ut av det. Lykke til :o)

Mvh,
Runar