Hei, jeg har en rottweiler/schäfer/labrador-blandingshund som har hva man lett kaller «aggressive» tendenser overfor andre hunder. Dette gjelder egentlig uansett om han er løs eller i bånd, men hovedsakelig når han er i bånd naturligvis. Det er verst med hanhunder: Han gir svært få dempende signaler til dem, ihvertfall såvidt jeg ser, og småløper etter dem hvis de går vekk fra han. Han har også en tendens til å legge hodet sitt oppå ryggen deres, og gjerne knurre litt. Han har også begynt å gjøre dette med tisper, særlig hvis de er litt redde og/eller det blir lek med løping o.l. Han kaster seg da over dem, knurrer og «krever» at de skal ligge i ro. Også med mennesker har han en veldig tendens til å knurre, spesielt hvis de oppfører seg på en måte som er lite dempende.
Så til det egentlige spørsmålet:
Jeg bruker klikker på problemet med andre hanhunder, men er ikke sikker på om jeg gjør det riktig. I situasjoner hvor han står og stirrer på andre hunder eller hilser på andre hunder (altså hvor stemningen er mildt sagt «stiv»), klikker jeg med en gang han ser litt vekk eller snur seg litt bort. Hvis han snur seg mot meg klikker jeg, og klikker hvis han løper tilbake til meg (som han har begynt å gjøre mer etter at jeg begynte med klikker). Men, er det riktig å klikke på de tidspunktene, eller skal jeg kun klikke når han løper mot meg? Skal jeg klikke hver gang han gir et dempende signal eller bare noen av gangene, og deretter kreve at han gjør litt mer før han får klikk neste gang?
Tidligere ruste han frem til alle hunder vi møtte (når begge gikk løse), og hilste, men nå har han blitt mer slik at han sniker seg innpå eller er avholdende mens jeg har gått helt frem; kan dette skyldes at jeg har klikket når han på en måte har gått vekk fra andre hunder? Videre lurer jeg på om jeg alltid skal bruke klikker når han møter andre hunder, også når han leker fint med feks en tispe og ser på meg (skal jeg klikke da?). Jeg lurer også på hvordan jeg kan bruke klikker for å unngå knurringen hans når andre folk hilser på han? Jeg tror forresten at hans problemer med hunder, og muligens også mennesker, skyldes frykt. Jeg håper dere kan svare på spørsmålene mine, eller gi meg tips om hvordan jeg får svar. Jeg har merket bedringer etter klikkertreningen begynte, men vil gjerne gjøre alt riktig! 🙂
Svar fra Morten Egtvedt
For meg høres det ut som om du bruker klikkeren veldig fornuftig i denne situasjonen. Så lenge du merker en bedring tyder det på at du gjør ting riktig. Men man skal være klar over at den godbiten/belønningen vi har å tilby ofte kan bli litt for liten i denne situasjonen. Ofte vil det som den andre hunden gjør i hilsesituasjonen ha mer å si for resultatet enn hva du greier å formidle med klikkeren. Det aller, aller viktigste når man har en slik hund som du har er derfor at du er uhyre kritisk med hvilke hunder du lar han få hilse på og ikke. La han aldri hilse på hunder der du mistenker at det kan bli bråk. Finn hunder som er trygge på seg selv, tisper eller andre som du regner det som sannsynlig at han kan omgå uten problemer med litt assistanse fra deg. Etterhvert som du ser at han blir flinkere til å hilse høflig kan han kanskje håndtere hilsing med andre hannhunder også. Det må du vurdere fortløpende. Når man har en hannhund av din rase, må man kanskje være så realistisk å innse at hunden ikke kommer til å gå sammen med ALLE andre hannhunder noen gang. Men man kan komme langt på vei med riktig trening.
Når jeg hører at det er en blanding med labrador/rottweiler i, så er det også et annet tiltak som sannsynligvis vil ha god effekt, og det er kastering. Hannhunder av disse rasene har ofte et «unaturlig» høyt testosteronnivå, som fungerer som bensin på bålet i hilsesituasjoner. Hannhunder som har problemer i hilsesituasjoner får det som regel mye lettere etter at de har blitt kastrert, og hvis det kan gjøre livet til både hunden, eieren og andre hunder dere møter mer problemfritt er det verdt å vurdere seriøst (jeg vet av erfaring at mange hannhundeeiere er veldig skeptiske til dette, og du er sikkert ikke noe unntak, men jeg tenkte jeg skulle nevne det ihvertfall). Det kan være greit å kjøre en kjemisk kastrering i første omgang for å se effekten. Hunden får da en (østrogen)sprøyte som virker i ca. 2 måneder. Hvis effekten er positiv kan kan fortsette med sprøyter ca. 2 gang i året, men det er kanskje like greit å kastrere hunden hvis man ser at hunden fungerer bedre etter denne behandlingen.
Du er sannsynligvis en så dyktig hundeeier at du greier å trene hunden uten hjelp av veterinæren også, men et slikt tiltak kan gjøre treningen 10 ganger enklere. Lykke til med treningen uansett!
Morten Egtvedt