Hei Turid!

Jeg går nå lengselsfullt å venter på min Rottweiler valp. Dette er min første hund som voksen (er vant med hund både fra oppvekst og fra familie som har Rottweiler). Som en del av forberedelsene leser jeg mye, både spesifikke bøker om rasen – og mer generelle. Jeg har bl.a. hatt stor nytte av Åsa Ahlbom’s «Fra valp til voksen hund». Jeg innser at ved å innlemme en Rottweiler i familien, følger det et stort ansvar. Kanskje ikke minst fordi ryktet til denne rasen ikke alltid er like bra. Jeg er derfor (selfølgelig) veldig innstilt på å ‘gjøre alt riktig’. Som sikkert alle vordende (mat)mødre. 😉

I forbindelse med dette er det bestemte handlinger / reaksjoner som jeg stadig lurer på, og som jeg ser det gis forskjellige råd om:

Når man er ute med valpen er det naturlig at den vil tiltrekke seg mye oppmerksomhet fra både voksne og barn som ønsker kontakt. De er jo hjerteknusere! Jeg antar at det da er naturlig for valpen å hoppe opp på disse kjekke menneskene som gir den så mye oppmerksomhet. Hva gjør jeg da? Jeg ønsker jo ikke at dette skal skje når «valpen» er 40 kg. Det er da naturlig å tenke at en slik situasjon er en NEI situasjon. Men, så leser jeg andre plasser at jeg ikke må gi valpen noen form for korreks for dette, fordi da vil valpen koble negative følelser til mennesker, vi møter.

Vi lever sammen med 3 katter som denne valpen må lære seg å leve med. Jeg antar at valpen vil ønske å leke med dem og dermed sette etter en (eller flere) av disse i begynnelsen. Kan jeg klare å lære valpen at kattene er OK, mens jakt på dem er NEI?

Så nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare å få valpen til å skille handlingen fra selve objektet (mennesker, dyr etc). Jeg er naturlig nok bekymret for at valpen min skal få et negativt bilde på enten mennesker eller dyr, noe som kan bli ganske slitsomt når den er voksen.

mvh
Krissi

Svar fra Turid Rugaas

Det er veldig fint at du tenker på disse tingene før du får valpen, og du bør også tenke gjennom tingene grundig, ellers er det lett å handle instinktivt istedetfor riktig. Prøv å tenke deg situasjonene, og hvordan du bør takle dem.

Du kan ikke lære hunden å skille handling fra objekt. Hunder lærer ved assossiering, og nøyaktig hvordan den enkelte assossierer kan en ikke si, da det kan variere noe, men i de aller fleste tilflellene vil hunden assossiere negativt med et menneske hvis du sier NEI til å hoppe på dem eller lign. Eller når den løper etter en katt. Jakt og sosiale aktiviteter og forsvar er instinktive, automatiske handlinger, som hunden med stor swannsynlighet ikke vil assossiere NEI’et med.

Fjern NEI-ordet fra ditt vokabular. Lær hunden et signal som betyr å følge med på det du gjør (går vekk, endrer retning osv) – smekk/klikk med tunga og gi godbit når valpen ser etter lyden. Ganske fort kan du begynne å bruke den lyden for å gå pent, gå vekk fra ting, og mye annet. Enkelt, ufarlig, og veldig nyttig.- Enda viktigere: lær deg selv og alle kjente til å snu seg vekk når valpen kommer og vil hoppe. Det tar brodden av hoppingen, og så kan de sette seg ned og kose med ham når han har bena på bakken. Hvis dere er flinke til dette, så vil hunden også la være å hoppe på andre etterhvert. Hvis du ikke får til dette, så kan en gjøre det på andre måter, men å snu seg er faktisk det enkleste, og det brenner ut atferden – den blir borte.

Det med kattene får du ta litt gradvis. Er kattene rolige, så pleier det å gå bra etter en stund. Noen ganger kan det lønne seg å ta fra valpen muligheten til å løpe etter dem, evt. dele av huset en kort periode, og trene på å være i samme rommet litt av gangen, og mere etterhvert som de blir vant til hverandre.

Ikke ta Åsa Ahlboms bok HELT bokstavelig. Det står veldig mye bra der, men noen ting synes jeg er lite bra. F.eks. stoppe når hunden drar, og vente til hunden slakker av bandet, det blir altfor masete og vanskelig, spesielt for en valp. Bruk heller klikke-lyden og hjelp valpen.

Husk også på at rottweilervalper veldig lett knurrer når det er noe de ikke synes er veldig OK (blir løftet opp, o.l. ting). Det betyr ikke noe annet enn at e ikke liker det helt, så bare overse det. Bare løft valpen når du må, selv om den knurrer, det er ikke noe å bry seg om. IKKE begynn å skjenne på den for det, da blir den usikker og vil mye raskere gå i forsvar etterhvert. Det bør du unngå.

Husk at du faktisk overtar rollen som valpens mor når den kommer til deg, så gi den den tryggheten og omsorgen dens virkelige mor ville gitt den. Det er det viktigste i din nye rolle. Valper skulle slippe å bli utrygge og engstelige, og den blir helt avhengig av deg. Ikke gjør noe som gjør den usikker og redd.

Jeg håper dere får et godt liv sammen.

Turid Rugaas