Hei Turid,

jeg har en irsk setter tispe på 2,5 år som har en
litt merkelig oppførsel mot andre hunder. Når vi
møter hunder som kommer rett mot oss tar hun
nærmest stand og sniker seg mot dem med stirrende
blikk. Et par meter fra den andre løser det seg
opp, og hun hilser «normalt» med snusing etc.
Jeg ser for meg at andre hunder kanskje syns dette
er en litt ubehagelig oppførsel, og at møtet
derfor blir mer anstrengt enn det hadde behøvd
å være. Hun er også nærmest døv når hun sniker
slik, og av og til vil hun da ikke la seg kalle
inn i det hele tatt (innkalling sitter normalt
flott i de aller fleste omgivelser). Når vi møter
hunder på alle andre måter enn rett forfra har
hun heller ingen tendenser til å snike, men hun
er alltid kanskje mer enn normalt interessert i
andre hunder. Syns også hun er langt mer dominant
av natur enn andre tisper jeg har hatt (markerer
mye, osv.)

Spørsmålet mitt blir da om dette er normalt, eller
er det en adferd jeg burde forsøke å endre? Kan
noe slikt forresten være arvelig betinget? Har
hørt gjennom oppdretter at faren også har slike
tendenser, det samme gjelder visst også en bror
av min tispe som jeg har møtt et par ganger.

Mvh,
Nina.

Svar fra Turid Rugaas

Dette kan godt være genetisk, sannsynligheten er stor, da oppførselen er nær knyttet til jaktatferd, og mange linjer av denne rasen er oppdrettet for ren jakt. Det kan bli for spesialisert noen ganger, og hos din hun er det sterkt framtredende. Jeg vet ikke om det går an å få bort. Er det genetisk så kan det bli verre. Straff vil bare gjøre henne forviret, da hun gjør det ut fra instinkter. Det er vel heller snakk om håndtering for å unngå problemer.

Jeg tror jeg ville ta det med ro, hun høres ut som greier seg i nærkontakt med andre. Hvis hun ikke har vært i klammeri med noen på grunn av dette, så tror jeg hundene greier dete fint uten innblanding av oss. Hadde det vært min hund så ville jeg bare latt henne gjøre det, og eventuelt finne ut det selv.