Jeg har ei border collie tispe på 2 1/2 år. Helt siden jeg fikk henne har hun vært veldig redd andre hunder. Jeg har blitt fortalt av oppdretteren min at hun i sine første leveuker fikk negative opplevelser med en annen hund de hadde. Denne hannhunden tok valpene veldig hardt. Han ble til slutt avskåret fra og ha kontakt med valpene pga. dette. Jeg hadde 2 hunder fra før da jeg fikk henne. Hun var engstelig for dem i starten, men de ble etterhvert perlevenner.
Jeg startet miljøtrening med henne med det samme, og forsto straks at hun hadde et angstproblem når det gjaldt andre hunder. (Mennesker forguder hun, voksne og unger.)
Det som skjer med henne når vi kommer dit det er andre hunder er at hun først gjør utfall i form av kraftig halsing. Etterhvert stivner hun og går inn i en slags transe. Hun blokkerer, og det er umulig å nå inn til henne. Hverken lek, ball, godbit etc. har effekt på henne. Kommer hun for nær andre hunder (innenfor ca. 2 meter) gjør hun utfall mot dem ved å glefse etter dem. Hun viser dem tenner i forkant. I tilegg til dette søker hun til steder å gjemme seg. Jeg forstår at hun er redd, men det jeg ikke forstår er hvorfor hun ikke viser noen forbedring! Nå har vi trent sosialisering 3-4 ganger i uken i snart 2 1/2 år og det finnes overhodet ingen forbedring hos henne! Men det er klart, slik hun blokkerer får hun vel neppe med seg de positive opplevelsene og det at hun faktisk ikke blir angrepet!
Utenom disse situasjonene er hun ei sprudlende, kreativ jente med masse initiativ og pågangsmot. (Hun er tøffere hun, enn hann-schäferen min)

Vil nevne det at jeg under disse sosialiserings-øktene prøver å unngå at hun får gjort utfall mot andre hunder. Men det er ikke alltid lett å lykkes med. Og jeg prøver å holde henne på «sikker avstand» slik at hun ikke får mulighet til å føle seg truet, og dermed går inn i denne transen. Men som sagt, det har ikke hjulpet.

Hva kan jeg ha gjort feil, og ikke minst: hva kan jeg gjøre i fremtiden? Eller er det rett og slett for sent å gjøre noe?

Har lest litt om Clomicalm… Er dette noe som kan hjelpe henne med denne angsten?

På forhånd takk for svar!

Hilsen fortvilet

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei
Jeg tror du har et poeng når du sier at hunden ikke får med seg de ”positive” opplevelsene du prøver å eksponere henne for. Det blir nok litt det samme som for dem som er redd etterkopper eller andre ting som strengt tatt ikke er farlig. Det er fryktopplevelsen som blir det sentrale for dem som opplever slikt, ikke om det reelt sett er farlig. Grunnen til at hun ikke viser noen forbedring er sannsynligvis delvis at hun ikke har noen positive opplevelse med andre hunder på disse treningsøkten, snarere tvert i mot.
Det du har gjort er for så vidt fornuftig, men du har sannsynligvis gått for fort frem. Med denne type trening er det viktig at du hele tiden er så langt borte fra de andre hundene at hunden knapt opplever noe ubehag. Det man vanligvis prøver å gjøre (med det som på fint kalles systematisk desensitisering) er å eksponere hunden for det den reagerer på, men på så stor avstand at den ikke opplever noe ubehag. I forkant av slik trening er det viktig at hunden har lært seg en roøvelse for eksempel å sitte rolig. Dette bør gjøres på en slik måte at hunden faktisk trenes på å være rolig og avslappet, ikke som en ren lydighetsøvelse det hunden gjerne sitter ivrig å venter på neste beskjed. Du kan godt trene inn en slik øvelse på tur – prøv å få hunden til å sitte rolig og avslappet en liten stund før du går videre. Husk å kalle denne øvelsen noe, for eksempel ”Vær rolig” slik at du etter hvert kan be hunden om å gjøre det.
Når hunden har forståelse for hva du ber om og faktisk setter seg ned og roer seg når du ber om det, bruker du dette når du er trener på andre hunder. For å få det til må du ha tilstrekkelig avstand til de andre hundene. Hvilke avstand som er riktig er opp til hunden din – den må være så langt unna at den faktisk klarer å roe seg ned og etter litt tid gjennomføre roøvelsen. Det ingen hensikt å forlange dette av hunden, den må være så langt unna at den klarer å roe seg ned. Belønn roatferd med godbit. Klarer den å vende blikket bort fra de andre hunden, selv bare et kort øyeblikk, belønner du med godbit. Være rolig selv og unngå høylydt ros/belønning (her er vi ute etter roatferd ikke prestasjoner slik som i lydighet hvor vi prøver å engasjere hundene. Ikke fokuser på at hunden skal ha kontakt med deg – hvis den er veldig redd har den behov for å kunne se på de andre hundene. Når hunden klarer å roe seg ned er treningen ferdig – og hunden settes tilbake i bilen. Gjenta etter en stund. Jeg tror det kan være fornuftig med korte treningsøkter på denne hunden – noen få minutter så i bilen. Hver treningsøkt skal være en positiv opplevelse – det vil si at du må avslutte før hunden blir redd. Over tid reduserer du avstanden til de andre hundene.

Hvor mye du skal forvente deg av et slikt treningsopplegg er vanskelig å si. Mye av det du har gjort virker som sagt fornuftig, og det at hunden ikke viser noen positiv utvikling gir grunn til skepsis. Samtidig kan timing for belønning med mer være viktige faktorer i et treningsopplegg, og ved å endre premissene for belønning kan det være en mulighet for en positiv utvikling.

Clomikalm kan være vel verdt å prøve – dette må du gjøre i samarbeid med veterinær. Husk at denne type medikamenter kan gjør det litt vanskeligere å forutsi hva hunden din komme til å gjøre i ulike situasjoner fordi du klusser med en del sentrale ting i den kjemiske tilstanden i hundens hjerne. Det betyr ikke at du ikke skal prøve dette, bare at du må være forberedt på at hunden kan være litt mer uforutsigbar spesielt i situasjoner der det kan finnes aggresjon.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole as