Hei.
Spørsmålet gjelder naboens blandingshund på 6,5 år, Sara. Blanding mellom skjæfer, collie, og noe annet, Ser ut som en liten skjæfer av utseende. Naboen har eid denne hunden i ca 1 år. Omplassert tidligere på grunn av «aggressiv adferd» i forhold til andre hunder og noe truende adferd mot barn. Det er opplyst at Sara ble mishandlet hos tidligere eiere enda vi ikke vet helt hvordan. Jeg har en 10 måneder gammel hitil godt sosialisert hund av stor rase. Tålmodig og rolig. Disse har vi forsøkt å la leke sammen ca hver 14 dag i korte økter siden min hund (Pako) var 4 måneder. Dette for å forsøke å lære den eldste å bedre omgås andre hunder. Vi er begge enige om at det er usikkerhet og stress som er årsak til rar adferd. Har gjort det allikevel, fordi vi tenker at Shiraks gode dempende signaler, og tålmodighet, kan kanskje lære Chika å slappe litt mer av og omvendt at det er godt min hund får vite at hunder kan reagere forskjellige. Eieren av blandingsrasen, er mye plaget av at hunden bjeffer mye og tilsynelatende uten varsel «angriper» hunder den er sammen med. Det kan gå bra en stund og så slår hun plutselig til. Gneldrer høylytt hiver seg over hundene (store eller små, gamle eller unge) men biter skjeldent til blods. Disse anfallene kommer skjeldnere nå enn før, men bedringen er så veeeldig sakte. Min hund forsøker i det langste å vise at den er vennlig, ved å legge seg ned, stikke rompa i været, som for å leke, å vise andre dempende signaler slik som å snu seg vekk når ting blir for mye. Noe av tiden har de vært løse og fått lov å herje og noe er de beggei bånd, med noe avstand hvor øvelsen er å ligge rolig, noen ganger går vi i bånd sammen. Dettte er det som etterhvert går best. Blandingshunden, har etter flere måneder nå skjønt noe, etter flere måneder med intens og kortvarige sosialiseringer. Hun er ikke fullt så hissig, men de plutselige hivingene etter andre hunder fra tid til annen gir hun seg ikke med. Og hun har nok et veldig kraftig nonverbalt språk. Noen ganger har vi måttet redusere anntall sosiale møter fordi den yngste hunden viser tydelig redsel etter noen få minutters forsøk: Selv om ikke Sara har bjeffet noe særlig. Redselen syns ved at den ikke vil ta imot elskede godbiter , har ørene tilbake, og trekker i båndet for å kumme ut av situasjonen. Det neste møte et par uker senere, viser den yngste like mye pågangsmot, og ønske om lek som tidligere, helt til det. Hos andre hunder har denne redselen aldri oppstått.

Eieren av den omplasserte hunden er gangske fortvilet, fordi hun føler seg også utrygg om noe voldstomt skulle skje. Hun mener hun har forsøkt mye for å hjelpe si hund men finner ikke ut av det. Har du noen forslag?

Hunden blir mye kost med, spiser godt 2 ganger daglig, blir ikke lekt med annet en søke aktiviteter. Og går 2 normale turer daglig,

Eieren av den omplasserte hunden er gangske fortvilet, fordi hun føler seg også utrygg om noe voldstomt skulle skje. Hun mener hun har forsøkt mye for å hjelpe si hund men finner ikke ut av det. Har du noen forslag?

Svar fra Turid Rugaas

Jeg ser dere har strevet med sosialisering av dnene hunden, men har gått fram litt feil. Når dte gjelder usikkerhet og frykt hos hunder så er det to ting som er veldig viktig: 1) å starte med avstand til andre som gjør at hunden ikke kommer i forsvar. 2) å gå så gradvis fram at hunden ikke på noe tidspunkt i starten av treningen blir usikker.

Vi ønsker å lære hunden en annen assossiering med andre hunder, og da kan de ikke være så nær hverandre og så lenge at stresset og frykten – og dermed forsvaret – stiger.

For det første må du ikke bruke din egen hund som prøvekanin. Det ender med at den også får negative inntrykk av andre hunder. Siden den allerede har vist frykt, så har du satt den i en vanskelig posisjon. Slutt med det. Skal hunden din brukes til dette, så skal avstanden og forholdene være slik at den føler seg helt trygg, og ikke noe kan skje. Dere ønsker vel ikke å få ødelagt en til ?

Selve treningen av denne hunden du beskriver vil gå ut på å lære den at andre hunder – på avstand – er veldig OK. Ros og belønning for å se i retning av annen hund på avstand, akkurat idet den ser.

Avstanden til andre hunder må en periode være såpass stor, og ingen må komme rett imot den, – slik at den ikke kommer i forsvar.

Lek er ikke det helt store, det blir for mye opphisselse da. Gå tur med annen hund – i band – stor avstand, gå i samme retningen. Før eller siden blir hun trygg på denne hunden og vil selv ta kontakt. Kort kontakt, lokkes vekk igjen (2-3 sekunder). Stresset stiger for hvert sekund de er nær hverandre, – av samme grunn kan to hunder stå vennlig og snuse en lang stund, og så fly på hverandre.

I en periode må eieren av enne hunden velge steder å gå hvor oversikten er så stor at de kan gå i bue vekk fra kommende hunder – altså øke avstanden, og slippe å få noen rett mot seg.

En kan nok oppnå litt ved å gjøre andre ting også, men erfaringsmessig kommer resultatet raskere og sikrere ved å gå fram på denne måten.

Jeg regner med at dere vil trenge treningshjelp i starten, så si ifra om dere ønsker det. Denne typen trening driver jeg og mine kolleger med hele tiden – det er norske hunders folkesykdom nr. 1.

Andre ting som gjelder er: INGEN oppmerksomhet på feil atferd (altså når hunden bråker).
Planlegge turene
Ikke rykke eller dra i bandet

Turid Rugaas