Kjære Turid!
Takk for din bok «På talefot med hunden» som jeg stadig leser med glede og utbytte!
Jeg har et spørsmål angående sosialisering av hund. Det er en unghund (schæferhann) på ett år. Den bor på en kennel i skogen, og er oppdratt av sin far – en fantastisk schæferhund som er gjeterhundutdannet! Unghunden er testet av politiet (funksjonsanalyse) og fikk glimrende resultater bortsett fra på ett punkt – han ble karakterisert som sosialt umoden, og det stemmer med min erfaring! Han er usikker på fremmede mennesker, og veldig nyskjerrig på andre hunder siden han ikke har truffet andre enn sin far, mor og tidligere kullsøsken.
Jeg hadde ham på besøk hjemme i byen. Da hans dominante far ikke løste problemene for han lenger forsøkte han etter beste evne selv, og metoden var dyp bjeffing på fremmede mennesker og hyling til fremmede hunder. Atferden er ikke unaturlig slik jeg oppfatter den, men vanskelig å leve med i en by, og før politiet vil ha ham må han sosialiseres (hvis de vil ha ham?)!
Jeg er forvert for kennelen, og denne hunden er altså sønn av tispa som nå er min. Jeg vil denne hunden vel, og har påtatt meg å gå kurse den. Jeg skal gå kurs i regi av schfærhundklubben mht. lydighetsdressur, men jeg ønsker råd om hvordan jeg best kan sosialisere ham i forhold til mennesker og hunder uten fare for noen av dem. Han skremte fetteren min inn på do en gang jeg var uoppmerksom, da var han ni mnd. (min fetter er en kraftig kar på 1.90 – men uvant med hunder!)
Unghunden er godt trent i hundespråket siden han daglig forholder seg til sin far og en annen avlstispe.
Har du tid og noen råd og avse vil jeg være meget takknemlig.
Vennlig hilsen
Markus