Trenger desperat noen råd om hvordan man styrker en valps sosiale trygghet.
Vi har en liten shiba valp på 3,5 mnd (tispe) som er ekstremt engstelig for fremmede mennesker, både ute og inne. Slik har hun vært fra dag 1 vi fikk henne. Hun har ikke hatt noen traumatiske opplevelser etter hva vi vet. Shibaen er jo av natur skeptisk overfor fremmede, og vi har derfor vært nøye med å sosialisere henne fra begynnelsen (råd vi har fått). Men hun reagerer fortsatt med å knurre, bjeffe, blir engstelig, trekker i båndet og vil ”vekk” så snart hun oppdager ”fremmede” i nærheten (opptil flere meters avstand). Dette gjelder både voksne og barn. Hun vil ikke klappes og kjæles med av andre. Dette gjelder også fra nærmeste familie og venner. Vi har fått råd fra oppdretter om å overse og ikke trøste henne i slike situasjoner og la henne ta kontakt selv. Dette har vi fulgt, men synes ikke det blir noe bedre. Det er leit at en luftetur skal være så ubehagelig for både henne og oss. Hva kan vi gjøre?

Svar fra Turid Rugaas

Dette er da et typisk eksempel på en valp som har fått liten, ingen eller feil sosialisering fra sin første «barndom» – altså før dere fikk henne. De trenger ikke ha noen traumatiske opplevelser for å reagere slik.

Så kommer det an på når og hvordan hun kom til dere. Kom hun 8 uker gammel, så kan hun ha fått sjokk. Ble hun sendt alene, så kan det ha vært et enda større sjokk.

Og når hun kom til dere, så kan det hende det ble for mye og for brått alt sammen. I tillegg så kan en hund bli «nervøs» eøller virke slik hvis hunden er stresset av andre årsaker.

Så det er mye som kan ligge bak her.

Det er derfor ganske vanskelig å si akkurat hva dere skal gjøre, da det kommer an på sannsynlige årsaker. Opplever hun for mye – for lenge, for ofte, for voldsomt, så må dere trappe kraftig ned på det en periode. Går dere tur, trener eller slike ting, så kanskje det er der problemet ligger. Familieforhold som stresser ? – Dere må rett og slett se på hele hundens situasjon.

Sosialisering av valper rent generelt:

– Ta dem ut og la dem utforske nye steder uten særlig forstyrrelser i fred og ro, kanskje 5-10 minutter av gangen. La dem treffe andre hunder, men bare en kort stund. Blir det leking, så ikke mere enn 8-10 minutter. La dem treffe voksne snille hunder, de vet hva de skal gjøre.

– sosialisering med mennesker – valpen skal ha den avstanden den ønsker og føler seg vel med. Folk skal ikke prøve å klappe den, valpen kan ta kontakt hvis den ønsker. Ros og belønn når valpen ser på, går mot, eller tar kontakt.

Skal hunden bli bedre, så må dere en periode sørge for at det ikke er NOE som gjør henne usikker eller redd. Gå ut av situasjoner istedet for inn i dem. Avstand og korte, korte økter er hemmeligheten bak suksess. Så prøver en gradvis å gjøre det LITT mere vanskelig, men ikke fortere eller verre enn at hunden føler seg helt OK. Det minste tegn på stress eller frykt, og det er for mye.

Er lufteturene ubehagelige, så kan det ikke bli bedre. Hunden blir stresset opp hver gang, og det stresset ligger i kroppen i flere dager, slik at hun faktisk bygger opp mere og mere etterhvert. Luftetur skal foregå på stille steder – helst løs hvis det er trygt, slik at hunden kan undersøke i sitt eget tempo. Det er greit nok at dere ikke skal trøste når hun blir redd, men dere skal sørge for at hun ikke kommer i en situasjon hvor hun blir redd !! det er den viktigste jobben deres. Etter en uke eller to uten frykt, kan dere begynne å gjøre det LITT vanskeligere.

Husk også at lufteturer i den alderen betyr 10 – max. 15 minutter – slik at hunden ikke blir sliten.

Si ifra hvis dere ønsker privat hjelp til dette – det burde dere nok for å finne ut av det.

Turid Rugaas