Hei Turid!

Vil bare benytte anledningen til å takke for mange tidligere svar om min schäferhanne som sliter med utagering. Etter mange måneders tålmodig arbeid ser det endelig ut til å løsne for ham.

Allikevel så skjedde det som alltid skjer når vi treffer på en bullterrier som bor i nabolaget. En riktig trivelig liten fyr, men som vekker uante krefter og uante vokale høyder for min håpefulle. De er like gamle (11 mnd) og da de var små valper så lekte de uvanlig røfft de to tre gangene det skjedde (vi treffes svært sjelden). Det minnet mer om to gutter som sloss enn som hadde en vennskapelig lek, mye knurring og «hogging». Dette lurte jeg på da også, siden det aldri var, eller er, slik ellers. I kveld traff vi på dem igjen. Vi hadde akkurat hatt besøk av hundekompisen (en utrolig flott oppdrager av en rottis), som selvfølgelig øker stresset, og vi hadde akkurat gått hver vår vei. Slike situasjoner er også frusterende for Ludvig, da han helst vil at alle skal gå i samlet flokk. Påsken har vel også gjort sitt med nye inntrykk. Da Ludvik så bullterrieren friket han ut på sedvanlig vis. Jeg håpet selvfølgelig på at han ville klare det, siden han har blitt så mye bedre. De var på ganske mange meters avstand, på vei over gaten, men dengang ei. Jeg bare holdt ham til de hadde passert og til han var rolig. Eieren, som jeg snakker med når jeg treffer ham, kom bort for å hilse mens kjæresten tok hunden med vekk. Hjertelig hilsing (alltid glad i folk, vet du :-). Da bullterrieren kom til syne igjen forholdt Ludvig seg relativt rolig, usikker da bullen kom mot i flexien, og la seg ned. Jeg burde jo selvfølgelig bare nøyd meg med det og tatt ham med meg bort der i fra, MEN NEIDA. Jeg tok ham med bort (med eiers tillatelse, selvfølgelig). Hilsing. Bullen stod helt stille, og Ludvig hoppet etter en runde rundt ham opp og begynnte å ri. Jeg pleier å aldri la ham bli så sliten at han gjør slik til vanlig, og tar ham med hjem hvis han viser tendenser (f.eks. hvis han har lekt litt for lenge med hundene i parken). Hvis jeg ikke er like kjapp til å plukke opp tendensen så lar jeg hundene ordne opp selv, og det gjør de også. Denne gangen ville også bullen ha vekk Ludvig, men Ludvig tente ennå mer, og bet seg fast i ryggen. I samme øyeblikk tar jeg tak i selen hans (ser at han ikke hopper av), og han får ett spark i siden av eieren til bullen. Nå vil jeg ikke si at eieren handlet overilt (vel…) for hunden hans har blitt angrepet og bitt over ryggen tidligere. Dette resulterte selvfølgelig i en litt usikker unghund (ikke som jeg kunne registrere, men eieren sa det). Det hele var over på sekunder, og ikke noe hull (så vidt jeg kunne registrere). Vi blir så stående å diskutere, i en sivil tone siden dette er normalt hyggelige folk, litt over temaet, og Ludvig var helt rolig hele tiden og satt pent ved min side (uten kommando). Kjæresten tok bullterrieren med på en runde i gaten i mellomtiden og kom tilbake. Ludvig hooldt seg rolig, men interessert, hele tiden. Han var bare litt uvillig når vi skulle gå derifra.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal tolke dette. Er Ludvig i ferd med å bli voksen og få litt selvtillit? Han er en utrolig fin type. Myk og har alltid vært mer på deffensiven enn offensiven når det gjelder hundemøter. Har et godt språk og er hensynsfull overfor mindre hunder. Har hans forhold til bullterrieren blitt ødelagt fra valpestadiet siden de var så voldsomme fra starten, og bullterrieren var veldig vokal på den tiden (sier ikke ett knyst nå!)? Eller liker han den rett og slett ikke? Det jeg er mest bekymret over er om Ludvig skal vise seg å ikke kunne kontrollere løs (har vanligvis veldig god innkalling, men man vet jo aldri) hvis han ser denne hunden. Er det alderen på hundene? Han går jo greit med andre hunder på samme alder. Selv tilskriver jeg akkurat denne hendelsen til stressnivået, men det at han reagerer så ekstremt akkurat på denne hunden, stusser jeg litt over. Har forøvrig tenkt til å spørre eieren om vi kan trene litt med hundene sammen på avstand slik at de venner seg til synet av hverandre, må bare huske på det neste gang vi treffes.

Dette ble fryktelig langt, men du ble nok dessverre offer for litt avreagering fra min sin side! Håper du orker å ta deg tid til å kommentere dette, nok en gang.

På forhånd takk!

Yngvil

Svar fra Turid Rugaas

Jeg skjønner godt at du ble frustrert, når det endelig går bra, men ta det med ro. For det første så har bullterrieren og din startet litt feil, med altfor voldsom leik da de var mindre, og da blir det slik at de stresser seg opp på hverandre bare ved synet av hverandre. Du må regne med en lengre treningsperiode hvor de bare skal se på hverandre på litt avstand, i ro og fred og ingen herjing, og egentlig ville jeg foreslå at dere kan gå tur sammen, det hjelper ofte veldig godt.

At hunden din overreagerte sånn denne gangen, synes jeg tydelig at det ser ut som det koommer av det som skjedde like i forveien – leiking med bestevennen, og blitt stresset av det. Det er viktig når hunden din har gjort noe som girer ham opp, at du ikke oppsøker situasjoner hvor han blir litt mere stresset, og derfor kan komme til å tippe over. Etter en stress-situasjon skal han ha ro rundt seg og ingen opphissende ting, helst de neste to dagene. Han må få sjansen til å komme ned i stress-nivået sitt, og det tar tid.

Det andre som ble feil var at det var du som tok hunden bort til ham – det var nok antagelig dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Hele greia bunner i situasjons-stress på grunn av det som skjedde like før og skapte overreaksjoenr. Det kan du jo huske på å ta hensyn til en annen gang.

Ikke begynn å trene med bullterrieren riktig enda, vent litt, begynn med avstand, la dem roe seg helt i nærheten av hverandre uten å skulle borti hverandre. Det kan dere holde på med LENGE. De skal ikke se hverandre og tenke herjing, da blir det stress igjen.

Ellers er de så unge at særlig alvorlig var det nok ikke. Ikke bitt, og ikke noe farlig. Eieren av den andre overreagerte, og det var dumt, men din hund kommer nok over det.

Turid Rugaas