har en valp på 6mnd som har blitt kriminell til å spise småstein, hun får det ut igjen i avføringen men dette kan da ikke være bra.
hva er galt og hvordan skal vi få henne fra det?
eva

Svar fra Turid Rugaas

Nei, det er ikke bra i det hele tatt. Jeg vet ikke akkurat hvorfor din hund gjør det, men veldig ofte – nesten bestandig – begynner de med det fordi de blir stående alene ute i band eller i luftegård. Dette føles ikke bra for en ung hund, de føler seg enten usikre og engstelige, eller de kjeder seg og må ha noe å gjøre. Ligger de nede, så er stein veldig nære og lette å starte med, så tar de en stein og sutter, tygger på, og så blir det en uvane, fordi det gir dem noe å foreta seg, og noe annet å tenke på enn å være redde.

Unge hunder skal ikke stå alene på slike steder. Det skaper nettopp uvaner, enten stein-spising eller bjeffing eller andre ting. Vi tar fra dem muligheten til å starte med det ved å være sammen med dem ute, og inne, unntatt når vi begynner å lære dem å være alene hjemme, f.eks.

Av og til har jeg sett hunder begynne med stein-spising fordi eierne kastet baller, pinner, stein og annet, og etterhvert også sparket stein avgårde for å få hundene til å løpe etter. Antagelig er det ikke årsaken her, siden hunden er så ung. Det kan også være andre årsaker. Jeg vet ikke nok om dere og hunden til å kunne si det akkurat.

Har hunden stått en del alene ute, så må dere nå en periode overhodet ikke ha hunden stående alene noen steder ute. Gå ut med hunden i band, gå på steder med bortimot null stein, så sjansene er små. Begynn å la hunden søke godbiter på bakken, gode godbiter som tar interessen vekk fra stein. Begynn på steder med minst mulig stein, gå over til andre steder, og mere vanskelige steder med mye stein etterhvert. La hunden være sammen med andre hunder, gå turer med andre hunder så ofte som mulig, det får også interessen over på andre ting.

Ved å ta fra muligheten så mye som overhodet mulig, ikke gi oppmerksomhet på om hunden skulle ta en stein (ikke si noe, ikke ta i hunden, ikke se på den), og gi den alternative ting å gjøre, kanskje også forandre litt på andre ting i hundens hverdag, så vil dere over en periode kunne få dette vekk.

det vil ikke bli borte om dere skjenner eller straffer, det kan faktisk bli verre, om det er slik at hunden faktisk gjør det av usikkerhet og stress.

Turid Rugaas