Hei!
Har et spørsmål til eksempelet med Chiko fra boken H&M.
Ang. Nei-treningen;
først lærte dere Chiko ordet «Nei», der du kaster godis på bakken, holder igjen i båndet og så belønner når hunden ser opp på eier, og til slutt legger til ordet «Nei»(gjenfortalt kort og gæli). Så langt henger jeg med.

Men i neste eksempel med samme hund, dersom Chiko ikke adlyder nei pga for store forstyrrelser f.eks., så brukes det en korrigeringsprosedyre med positiv straff(her vannsprut).

Mitt spørsmål er da:
Hvorfor bruker dere to ulike metoder for innlæring av samme ord?
Hva er det hunden egentlig jobber for; for belønningen for å ta kontakt(1.metode) eller adlyder den for å unngå å få vannsprut(2.metode)??
Har jeg misforstått eller er dette en kombinasjon av pos og neg forsterkning?
Kan det være problematisk å kombinere to ulike «motivasjonsgrunnlag» for hunden?(henviser til Egtvedts artikkel «Pos. og neg. forsterkning)

Mvh
Thomas Stokke

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei
La meg først si at jeg synes det vitner om stor innsikt å ”se” dette problemet. Den problemstillingen du peker på har vært diskutert på mye på hundeskolen.

Straff kan strengt tatt ikke brukes til å lære hunden noe, den kan bare (i beste fall) lære hunden å la være å gjøre noen ting. Det som nok er tanken bak den situasjonen du beskriver over (boken er i beste fall uklar på dette punktet)er at hunden belønnes for kontakt, og straffes for å bevege seg frem mot den andre hunden. I grad disse to tiltakene er rettet mot ulike atferd er ikke det i og for seg en konflikt. Det er vanskelig å tenke seg at det er mulig å straffe hunden for å la være å gjøre noe (eksempelvis snu seg når eieren sier Nei). Dette ble prøvd ut på hundeskolen for noen år siden, og da med varierende resultat. Når man ikke lykkes med en slik fremgangsmåte er det sannsynligvis fordi hunden ikke skjønner hvorfor den blir straffet (se under), og at årsaken til atferden er redsel eller usikkerhet. Å påføre ubehag i situasjoner hvor hunden er redd vil sannsynligvis bare øke redselen. Det meste man kan håpe å oppnå med straff i denne sammenheng er at hunden stopper med den uønskede atferden så lenge at vi får ”tid” til å belønne frem en mer ønskelig atferd.

Metoden som er beskrevet i boken er ikke i bruk på hundeskolen i dag, både fordi metoden gir såpass varierende resultat og fordi vi i dag bruker andre metoder som er basert på belønning.
Kombinasjonen av å belønne for ønsket atferd og straffe for uønsket atferd er ikke nødvendigvis problematisk for hunden, gitt at den har helt klart for seg hva som medfører hva. Vi bruker ikke straff på hundeskolen i dag, og anbefaler det generelt ikke, men det betyr ikke at straff ikke virker, bare at vi vurderer det som såpass vanskelig å administrere at vi velger andre metoder.

Svært mange hverdagslige ting der mennesker ikke er inne i bildet i det hele tatt er basert på at hunden lærer hva som er trygt og hva som er farlig. Valper faller noen ganger og slår seg (positiv straff) og noe ganger kommer den frem dit den vil. På den måten erfarer den seg til hvordan den kan bør bevege seg i terrenget (og at det f.eks. gjør vondt å løpe fort gjennom piggtrådgjerder).

Håper dette var oppklarende, men tar gjerne imot kommentarer.

Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS