Jeg må begynne med å si at denne spørresiden er helt topp! Så til saken: Jeg har en ung (3 mnd), meget «lærelysten» (les. leken!) boxerhvalp hvor eier (meg) ønsker å lære henne spor. Jeg har hørt (men aldri lest) om SPONTANSPOR. Det positive med denne innlæringsformen er at forsøkene kan gå galt uten at noe skade er skjedd. Jeg har prøvd et par ganger og hun snuser og leter til den store gullmedaljen, men det ser mer ut som feltsøk!!! Utallige pølsebiter inntas etterhvert som de snuses opp. Noen sier «slakk lenka og la henne fare litt frem og tilbake». Andre sier «Stram lenka og vis henne vegen rett frem». Hvordan skal jeg egentlig gå frem?

CSF

Svar fra Morten Egtvedt

Hei CFS!

Det er ikke så rart at du får mange forskjellige råd om sporinnlæring. Noe av årsaken til «uenigheten» er at det er mange måter å gå spor på. Noen er fornøyd bare hunden kommer seg fra A til B, andre vil ha en hund som går nøyaktig og rolig og får med seg hvert eneste fotavtrykk av sporet. Og noen ligger sånn midt i mellom når det gjelder hvor nøyaktig de vil at hunden skal spore. Ulike treningsmetoder gir forskjellige sporhunder, og du får bare bestemme deg for hvordan du vil at din «drømmesporhund» skal gå.

Spontanspor, tja, jeg har ikke hørt det begrept brukt før, men jeg antar at det dreier seg om at man lar hunden finne sporet på egen hånd uten at vi bruker noen form for påvirkning eller kommando. Noen kaller dette for «nysgjerrighetsspor» da hunder (hvertfall valper og unghunder) naturlig vil ha lyst til å undersøke nye interessante lukter.

En slik måte å drive sporinnlæringen på har noen fordeler.

* Hunden lærer tidlig å jobbe selvstendig
* Den blir ikke avhengig av styring fra oss for å ta opp sporet
* Mindre fare for at hunden blir avhengig av påvirkning (se at sporleggeren går ut o.l.)
* Stressnivået under innlæring er lavere, noe som er en fordel undersporarbeid. Vi ønsker et lavere stressnivå sammenlignet med f.eks. rundering, slik at hunden jobber forholdsvis rolig og konsentrert.

Du nevner at man med spontanspor ikke kan gjøre noen skade hvis ting går galt. Dette er jeg ikke helt enig i. Det er greit nok at man ikke har brukt noen kommando o.l., men når hunden får lov til å gå slurvete spor og til og med finner pølsebiter på den måten, skjer det en læring. Og de første forsøkene er jo de aller viktigste. Det er da vi skal legge grunnlaget for den sporadferden vi ønsker senere. Bikkja tar riktignok ikke skade av det – den er jo fornøyd uansett så lenge den finner godbitene, men hunder lærer selv om man ikke nødvendigvis har gitt dem en kommando – de lærer hele tiden!

Jeg ville derfor anbefalt at du ikke gir hunden ubegrenset med line til å gå fritt. Tvert i mot bør du holde igjen hunden hvis den går utenfor sporet slik at den ikke får sjansen til å få resultat på uønsket adferd (unøyaktig sporing). Det er selvfølgelig delte meninger om dette, og jeg har ikke fasiten. Men min erfaring, spesielt med hunder som i utgangspunktet er veldig livlige og liker å holde stor fart, er at man tjener på å legge ned litt energi i å få dem til å jobbe langsomt og konsentrert i starten av innlæringen. Man kan alltids øke tempoet senere hvis man ønsker det (det er verre den andre veien).

Du sier at du bruker godbiter i sporet, og det må du gjerne gjøre (du må bare ikke glemme å jobbe med å bygge opp gjenstandsinteressen + trene apportering i tillegg utenom sportreningen). Du sier imidlertid ikke noe om hvordan du legger godbitene i sporet, og det har ganske stor betydning. Hvis man bare legger en dunge med godbiter i slutten av sporet, og lar hunden styre mye på egen hånd hvordan han kommer seg til slutten, kan du risikere at sporgangen blir veldig vinglete, spesielt hvis du har en litt vilter hund (f.eks. en boxer :-). Det samme blir også resultatet hvis godbitene ligger med flere meters mellomrom. Det som skjer er at hunden vingler – finner godbit på overvær – vingler videre – og finner enda flere godbiter ved å slurve. Den blir dermed forsterket for å gå på denne måten, og dermed vil den fortsette med det.

Hvis du vil ha et mer nøyaktig sporsøk, kan det gjøres omtrent på følgende måte (og en del andre måter): Legg ut et ca. 20-50 meter langt spor med godbit i HVERT fotavtrykk. Sporet kan gjerne legges på en kortklipt gressplen, grus eller kortvokst skogsterreng (vær flink til å variere!). Før hunden rolig fram til første godbit, ikke si noe – bare la hunden finne godbiten på egen hånd. Bruk sporline og sele. Ikke gi hunden mer enn 1-2 meter line de første gangene. Når hunden finner den første goditen vil den naturlig søke videre med nesa langs bakken, og er du heldig finner den neste godbit også. Hvis hunden vil rase avgårde eller ut av sporet holder du rolig igjen i sporlina – ikke styr hunden, bare hold igjen. Hunden får bare gå forover når den går midt i sporet med nesa i fotavtrykket – og det blir den forsterket for! I slutten av sporet kan du godt legge litt flere godbiter. Når hunden finner den siste dungen går du rolig fram til hunden – kanskje legger noen flere godbiter fra lomma di ned i siste fotavtrykk, så kobler du hunden i halsbåndet og leder den rolig vekk fra sporet og tilbake til bilen. Ikke la den springe «tulling» rett etter sporet. Når hunden har gått 15-20 slike korte spor vil du begynne å se en forandring på hunden når du setter den på sporet. Det er ikke lenger det voldsomme draget etter å komme seg framover i sporet, i stedet setter den nesa konsentrert ned i bakken for ikke å gå glipp av en eneste godbit.

Nå kan du etterhvert variere hvor tett du legger godbitene. Du kan legge lengre spor med flere vinkler osv. Tommelfingerregelen er at hvis hunden begynner å slurve eller går for fort, så har du for lang avstand mellom godbitene. Når du trener på denne måten må du hele tiden vite nøyaktig hvor sporet går, slik at du kan holde igjen hunden når den er utenfor sporet. Kjør gjerne noen korte spor med godbit i hvert fotavtrykk ganske ofte fortsatt.

Med denne metoden har vi fått fullstendig spinnville flatcoater til å spore meget nøyaktig, så det er håp for boxeren din også hvis du jobber tålmodig og målbevisst.

Jeg sier ikke at du skal trene nøyaktig på denne måten, men jeg kan si sikkert at hvis hunden din får lov til å «gå fritt» i sporet og plukke godbiter i vildens sky, vil han garantert fortsette å være unøyaktig selv om han kanskje kommer seg gjennom sporet de fleste gangene. Hunden gjør det som lønner seg og hvis hunder erfarer at de finner godbiter i sporet med «feltsøksporing», så holder de seg til det. Lærer du hunden at eneste måte å komme seg framover i sporet på er rolig med nesa i bakken, vil den gjøre det. Så får du bestemme hvor du vil legge lista. Med en slik turbohund er det uansett ikke så dumt å kjøre et slikt nøyaktig opplegg i starten og så kan du eventuelt slippe opp tøylene etterhvert hvis du ser at det greier seg for deg.

Da får vi bare vente på at snøen forsvinner! Regner med at det er flere enn meg som gleder seg. Lykke til!

Morten