Takker og bukker for en meget bra tilbakemelding.
Skal prøve å gi litt mer detaljer, Han er en scæfergutt på rundt om 6 år med en noe svada bakgrunn. Vet veldig lite om han egentlig. Problemet er/var under sporoppsøket eller hvis han gikk av sporet når vi gikk. Når han går spor er det svimerker i handa etter sporlina og høy hale og dette er gøy holdning. Jeg har forsovet funnet en måte å takle det på, skal prøve å forklare. Hvis han *låser* seg under sporopptaket slipper jeg sporlina og *søker* sammen med han uten å si noe spesielt utenom komandoordet og ros. Dette forutsetter at jeg vet hvor sporet går slik at jeg kan støtte han med ros når han slår på sporet.Du ser på han at når jeg roser han når han slår på kommer holdninga og full pakke. Jeg tror det at hvis han lykkes og lykkes vil terskelen for denne *låsinga* bli høyere. Hva tror du om dette?. Har nå gått 2,5 time gammelt spor på hardpakka grus i sterilt område,og rundt om 1time i mer urbane strøk, er fornøyd med progresjonen hans. Har du noen gode råd for spornøyaktighet vil tro at det er å trene eldre spor som hund må konsentrere seg for å følge evt spor på hard underlag. Har du noen gode råd for asfalt spor til senere trening. Hva er det eldste sporet du/dere har gått med hund i sterilt terreng nysgjerrig? Har selv gått et 22time gammelt spor i meget sterilt miljø i skogsterreng med en tidligere hund jeg hadde.
Svar fra Fjellanger hundeskole
Hei igjen
Det er mulig at du ved å rose veldig aktivt/si kommandoordet når hunden finner igjen sporet/finner sporet i sporoppsøk har gitt ham for mye hjelp. Med dette mener jeg at hunden venter på ros/kommando for å sjekke om han faktisk gjør det riktig. Dette ser en tydeligere i felttrening hvor mange hunder ikke tar opp gjenstanden før de begynner å rose, selv om de vet hvor gjenstanden er. Det kan være det som skjer her. Hunden krysser sporet, venter og hvis han ikke får noen reaksjon fra deg leter han videre, fordi han konkluderer med at det ikke er det riktige sporet fordi du ikke reagerer. (Han har altså gjort seg avhengig av hjelp fra fører for å klare oppgaven). En mulig strategi for å løse dette problemet hva det nå kan skyldes er å legge ut mange kortespor, 20-50 m. Legg gjerne godbiter ved starten av sporet og i selve sporet, med ujevene mellomrom. Start med å gå vinkelrett på sporutgangen, fortrinnsvis med vinden i ryggen, og hunden på den siden som fortsettelsen av sporet er (alt det gjør du sikkert allerede)( Det er selvfølgelig ikke meningen at hunden skal ha godbiter i sporet hele tiden, men i innlæringen av noe nytt kan det være nyttig. Med ujevne mellomrom menes for eksempel 50cm, 20 cm, 70 cm 30 cm 1 m, 1,5 m 80 cm, 3 m osv. Hvor tett de må ligge og hvor fort en kan øke avstanden mellom godbitene er en vurderingssak. Poenget er å gjøre det mer attraktivt for hunden å ta opp/følge sporet, og å gi den nokså hyppig belønning for å gjøre akkurat det vi ønsker. Forsøk å «time» rosen slik at den kommer når han faktisk tar opp sporet og begynner å gå det, ikke når han nettopp har oppdaget det. For å trene opp hundens kosentrasjon kan du legge inn vanskelige momenter, vinkler, spissvinkler, labyrinter (hvor du går rundt og i sikk-sakk og krysser sporet mange ganger før du går videre. På den måten må han lære seg å være nøye for å finne ut av det. Alt dette kommer i tillegg til å øke alderen på sporet. Jeg tror det kan være best å holde seg i bakgrunnen under sporopptaket, selv om du selvfølgelig hjelper hunden ved å bevege deg i den retning du ønsker hunden skal bevege seg. Sjekk også om hunden blir usikker når du blir passiv, i så fall må han få erfaring med å jobbe selv om du ikke gir noen signaler på hvordan det går. Forøvrig høres det jo ut som om hunden din gjør en utmerket jobb med sporingen.
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS
