Heisann, vi har en springer som er ivrig på spor. Men vi synes han er unøyaktig. Det virker som han vet hvor sporet går, men må ofte ut på hver side og sjekke der, noe som gjør at han går over vinkler. Hvorfor «surrer» han slik?
Annet sp.mål: Han kan gå som et tog, men så sporer han av (finner et annet spor?) og fortsetter på det. Er det da riktig å stoppe han og holde han tilbake til han kommer tilbake på riktig spor, gi en hyggelig tilbakemelding og fortsette, eller skal vi ta han av og avslutte der og da?
Jeg legger ofte spor med vinkler og kryss av eget spor (noe som går flott), men min mann mener at jeg gjør det for vanskelig. Jeg mener at hunden bør klare det, han har vist så mange ganger at han kan hvis han vil. Skal vi avslutte når han ikke følger sporet, selvom han er kjempeivrig fortsatt?
Rundering: skal bringkobbelet være på helt til vi har vært og vist figuranten, eller tas av før visning? Vi har det på til slutt, men har fått annen tilbakemelding av andre.
Det ble litt rotete, håper du skjønner meningen … hilsen skogsgjengen
Spor nøye
Svar fra Ulf Boger
Hei Skogsgjengeren
Skal prøve å ta det i tur og orden.
Når det gjelder spornøyaktighet hos hunder generelt er kanskje ikke jeg rette mannen å spørre. Jeg er nemlig av den oppfatning at så lenge ekvipasjen klarer å ta seg gjennom sporet, og da spor som er vesentlig eldre og lengre enn prøvesporene, så er sporatferden ok. Legg til at jeg gjerne vil at hunden plukker alle gjenstander som måtte befinne seg i sporet i tillegg så er det veldig bra. Jeg er altså IKKE opptatt av at hunden går med nesen i fotsporene til sporlegger slik enkelte andre er. Dette begrunner jeg med at det er lettere for oss å lære os å lese hunden dersom den får gå spor på sin naturlige måte framfor at vi skal lære hunden å gå spor på en for den unaturlig måte. Begge deler har dog vist seg å virke så det blir et valg du må ta.
Dette må ikke forveksles med at jeg synes det er ok at hunden underveis i sporet velger å gå av det sporet den er på for å følge noe annet. Dette henger sammen med forsterking. Hvis hunden velger å følge et annet spor en de du prøver å lære den å følge er det fordi du ikke klarer å gjøre «dine» spor interessante nok. De andre sporene blir mer spennende. Hva du skal gjøre for å få bukt med dette ligge da selvsagt i forsterkeren. Hvis du klarer å fortelle hunden din at de sporene du vil den skal følge er de mest interessante vil den etter hvert slutte å følge de andre sporene. Siden du har en springer har du en utfordring her når du tar utgangspunkt i hva springeren er avlet for å gjøre, støtende jakt.
Hva du skal gjøre? Jeg vil i det lengste prøve å unngå å hjelpe hunden ved å stoppe opp og holde den igjen. Som et utgangspunkt er jeg nok mer tilhenger av å la den gå det gale sporet dersom du er sikker på at det ikke fører til en forsterker. Er du ikke sikker på det vil jeg velge å avslutte for å legge et nytt spor som du kan prøve på senere. Hvis dette ikke hjelper kan du være nødt til å gå inn med litt hjelp i en kort periode. Denne hjelpen må du fjerne så fort som mulig så hunden ikke lærer seg til at det bare er å toge på til jeg får hjelp. En god måte å løse dette på er å ikke gå spor du har lagt selv men primært spor etter andre. Da er det litt vanskeligere å hjelpe hunden da du ikke vet hvor sporet går helt eksakt. Du får med andre ord bare mulighet til å hjelpe når hunden er helt ute å kjøre i forhold til det sporet du går.
Over til runderingen. Det er ingen regler for når du skal ta av kobbelet evt ta ut bittet. Fordelene med å la hunden beholde bittet i munnen helt ut til fig er at den ikke lærer seg å slippe bittet hos fører og du reduserer sansynligheten for at hunden skal begynne å spytte bitte før innkomst til deg. Selv tok jeg alltid av kobbelet på min første hund. Dette som met tegn til fig at nå hadde han vært hos meg med melding så nå kunne fig forsterke. Dette har jeg gått bort fra og på min forrige hund og den jeg jobber med nå lar jeg hunden ha bittet i munnen til jeg er hos fig. Da får jeg mindre fokus på bittet også og på den måten reduserer jeg sansynligheten for feilmeldinger.
Lykke til
Ulf