Sporsugen runderingshund

Hei!

Jeg har akkurat tatt opp igjen runderingen med min 1 1/2 år gammle schäfer etter at sommervarmen har lagt seg, og da komme jo diverse problemer frem som jeg trenger noen gode tips til. For å ta det første først, så er gutten fryktelig glad i å gå spor, og selv om han begynner å løfte nesa, så har han veldig lett for å velge å lete etter spor dersom han føler det for godt. Som dere kanskje forstår så er vi helt i begynnelsen her, og melding er ennå ikke satt på, så fokus er å få han til å løpe rett frem til figurant, og så rett i lek. Det er ingenting å si på arbeidlyst (kommer tilbake til stressbiten senere). Problemet er bl.a. at der vi trener er det ofte ustabil vind, og det er ikke alltid at vinden er den samme når figurant har gjemt seg, og hunden er klar til å sendes ut. Jeg har også tatt avgjørelsen om å kutte ut påvirkninger fordi han da stanser etter 10 m. for å lytte eller kikke, for deretter å begynne å lete etter spor. Så langt det er mulig, så prøver jeg å få figurant til å legge seg på et sted der jeg kan flytte hunden etter vinden uten at figurant bli synlig, men da hender det at avstanden blir vanskelig (for stor?) og at han går av ferten i all sin iver med mindre ferten er så sterk (den ustabile vinden igjen…) at det ikke er noen som helst tvil. Det er også uheldig om jeg må gå rundt på andre siden av figuranten, for da vil sjansene for at han tar sporet være større, og da begynner han å lete etter spor på neste slag også. Jeg vurderer å legge figurant så nære at han nesten snubler over den etter 15 m., men da er jeg redd for at han ikke vennes til lengre avstander. Jeg kan ærlig talt ikke si om det er noen forskjell på overtråkket terreng eller ikke, heller. Så lenge han står i det overtråkkede terrenget, så tar det ikke lang tid før han skjønner at han ikke får løsning med å gå spor, og om ferten er god, så løper han på overvær uansett. Jeg er en liten perfeksjonist, og vil ha en hund som faktisk går rett ut dit jeg sender ham, ikke NESTEN rett ut, og som aldri leter etter spor. Og selv om han for det meste går på overvær, så har han også en tendens til å bryte av og begynne å lete litt på kryss og tvers. Selvfølgelig dårlig innlæring foreløpig, og han har nok ikke helt fått tak på oppgaven, men desto større grunn til å være nøye med hva jeg gjør herfra. Ser tegn til at han begynner å skjønne hva jeg mener når jeg viser hvilken vei han skal løpe, men det «varer» bare i ca. 10 meter og så mister han retningen. Derfor spm. og å legge figurant nærmere. Jeg regner med at det beste er å få figurant i motvind, men det er ikke alltid like enkelt når vinden skifter som den gjør inne i skogen og det ofte er ganske ulendt terreng også.

En annen ting er at han stresser ut av bilen, og drar som en gal opp mot midtlinja. Siden NRH-treningene foregår dugnadsvis, så vil jeg ikke bruke av andres tid (særlig nå som det blir mørkt så tidlig) på å få ham til å ikke trekke opp der. Jeg har tatt ham med inn på standplass av og til for å bare la det ikke skje noe, og så inn i bilen igjen, og jeg har trent bandtrening (Rugaas-stil) etter at vi er ferdig med å trene. Da er det masse lukter i skogen, og han er stort sett klar som et egg for å jobbe. Jeg har også svært liten lyst til å la være å trene rundering, og bare trene på å gå rolig, og slappe av (vil jo ha resultater må vite!). Trener ofte «gå pent» i skogen (og der er jeg ofte) og det går bedre og bedre, men det er hele situasjonen med biler, folk og hunder som gjør at han tar helt av. Mange hunder er jo som han, men jeg orker ikke å henge som et slips etter bikkja på over 40 kg. oppover der den dagen han er godkjent. Masse energi går jo til spille både for ham og meg. Har forøvrig på ham sele når jeg går opp midtlinja, og tar den av når han runderer. Prøver å la halsbåndet være en markør for at nå skal det ikke være noe trekking. For ordens skyld så nevner jeg at han ikke virker stresset av treningen når vi er vel hjemme igjen, og at så fort han er oppe på midtlinja, der folk står å venter på meg, så er han rolig og konsentrert. Han synes da også at verden er vond og vanskelig nå flokken er adskilt, uansett hvor midlertidig den flokken er, og han iverer like mye for å gjenforene denne midlertidige/potensielle flokken. Selv om han er slik, så har han ingen problemer med å forlate midtlinja og rase ut til figurant på egenhånd. Løper så langt ut som han mener er nødvendig . Tok seg en skikkelig løpetur her i helga, og rett ut på 200 m. Løp forbi figuranten 3 m. unna… Fant henne på tilbakevegen 🙂

Dette ble langt, men jeg håper dere har noen gode råd å komme med 🙂

Hilsen

Yngvil & Ludvig

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Yngvil!

Takk for grundig beskrivelse. Det er vanskelig for meg å komme med noen løsning over internett. Jeg kan beskrive noen forslag, men ofte er det små praktiske detaljer ved hvordan treningen legges opp som avgjør om resultatet blir vellykket eller mislykket. Samme treningsopplegg kan derfor bli både riktig og feil avhengig av bruken. Jeg er derfor litt forsiktig med å gi råd som jeg ikke kan observere i praksis, spesielt når du har ambisjoner med hunden.

Det høres ut som om du har brukt mye overværspåvirkning ut fra det du beskriver (hvis dette ikke er tilfelle kan du se bort fra de neste to avsnittene). Min erfaring er mye trening med overværspåvirkning ofte fører til sporsugne hunder, paradoksalt nok. Jeg tror grunnen til dette er at denne påvirkningen er vanskelig å administrere i praksis. En god påvirkning gir ønsket adferd – som i dette tilfellet er å søke/springe 50 meter rett ut. Det er imidlertid ikke selvsagt for hunden å springe rett ut bare fordi den kjenner en lukt på midtlinja. Og dermed går hunden ut, ikke helt sikker på hvor den skal, og snubler før eller siden over sporet som den selvfølgelig følger – og så har vi det gående…

Jeg har også sett mange hunder som er trent mye med overværspåvirkning som går veldig dårlig på motvindsiden (når de ikke kjenner lukten av fig. fra midtlinja). Det er også en utbredt overtro at en overværspåvirkning er en mindre hjelp enn dukk-opp, lyd osv. Dette er helt feil. Det er etter min erfaring lettere å trappe ned gradvis på lyd og syn enn på overvær. Man får m.a.o. lettere hjelpeavhengighet når man kjører mye overværspåvirkning.

Når det gjelder hunden din som stopper på 10 meter tviler jeg sterkt på at dette skyldes bruk av lyd og syn i seg selv. I beste fall skyldes det FEIL BRUK av disse påvirkningene, mest sannsynlig at du har gått for fort fra tydelig opp-dukk til ingen eller liten påvirkning. Da er det ikke rart at hunden stopper og leter spor i stedet. All påvirkning bør trappes ned gradvis (f.eks. fra tydelig opp-dukk via mindre tydelig opp-dukk til en liten «kongevink», eller eventuelt ved at du trekker bort hunden i gradvis lenger tid etter påvirkningen), ellers blir det feil uansett hvilen påvirkning du bruker.

Vel, uansett anbefaler jeg at du glemmer alt fokuset på overvær. Jeg bruker å si at rundering er 90% strukturert springing og 10% nesebruk. Det er m.a.o. en øvelse som stiller SVÆRT SMÅ krav til hundens luktesans (mange steiler når jeg påstår dette, men jeg står for den påstanden!). Du skal i stedet begynne å fokusere på å få hunden til å springe 50-60 meter rett ut og forsterke dette ved funn av figurant. Jobben din er dermed å finne en måte å legge opp treningen på som gjør at hunden springer rett ut til fig. 10 av 10 ganger og aldri ser noen grunn til å lete etter spor.

På sporsugne hunder foretrekker jeg ofte å starte treningen med helt åpne figuranter som står godt synlig på 50-60 meter (åpent terreng er en fordel i denne fasen av treningen). Vindretningen er totalt uinteressant så glem den! Figurantene trenger ikke å rope eller bevege seg – bare vær sikker på at hunden ser dem godt slik at den tar raskeste vei rett ut, uten å lete spor. Kjør med åpne figuranter på hver side av midtlinja slik at hunden får springe fram og tilbake, fram og tilbake – du bare dirigerer den over når den passerer deg på midtlinja. Etter hvert funn beveger du deg framover langs midtlinja og figurantene følger med sik at de hele tiden er rett ut for deg. Du bør først kjøre 2-4 slike treningsøkter. Når hunden springer i full fart fram og tilbake mellom de synlige figurantene uten å tenke på å spore, kan du be figurantene gjemme seg GRADVIS bedre. De kan bøye seg litt ned, deretter legge seg flate, og tilslutt gjemme seg helt under ting. Da kommer det lille nødvendige nesearbeidet av seg selv, og hvis du går gradvis nok fram beholder du også den strukturerte springingen.

Jeg bruker også å jobbe mye med førers oppførsel på midtlinja når jeg holder kurs, men ettersom jeg ikke har sett deg og Ludvig i aksjon får vi ta det en annen gang. Spesielt førers opptreden når hunden sendes ut, og kontakten mellom hund og fører på midtlinja har ofte mye å si for hvordan søket fungerer.

Det er andre måter å angripe problemet på også, men prinsippet er alltid det samme: Forsterk hunden for ønsket adferd (springe 50 meter rett ut) og UNNGÅ at uønsket adferd (sporing, og alt annet en springing rett ut) blir forsterket. Du må imidlertid være forberedt på at det tar tid å rette opp feilen (sporing) i likhet med alle andre ting som hunder får sjansen til å lære feil.

Når det gjelder draing i båndet så anbefaler jeg egentlig bare at du trener mye på dette utenfor runderingstreningen til å begynne med. Du skal når som helst kunne be hunden komme på plass og gå pent, både med og uten bånd. Det er viktig at man lærer inn en positiv fri ved fot/lineføring (hunden skal gå pent for å få belønningen fra deg, eller eventuelt lære å gå pent for å komme seg fram til starten på runderingen – IKKE for å unngå rykk og mas). Det er etter min erfaring sjelden effektivt å bare stoppe når hunden drar – konsentrer deg om å forsterke når hunden GÅR PENT – gjerne en godbit pr. meter til å begynne med. Trapp så ned på belønningsfrekvensen etterhvert.

Når hunden går pent uten forstyrrelser er det ikke bare å forvente at det skal fungere på NRH-treningene. Du må også finne noen mellomliggende steg å trene. F.eks. at hunden skal gå pent med andre hunder i nærheten, at den skal gå pent fram til tennisballen som du har kastet framover, eller matskåla som du har satt 50 meter lenger fram. Bruk fantasien! Etterhvert kan du begyne å stille samme krav på runderingstreningene også, men det er et stykke fram dit ennå.

Håper noe av dette var nyttig. Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt