Sportrening og klikker

Jeg har sett klikker benyttet mye i lydighet, og nå også i gruppe C-arbeid. Men aldri under sportrening? Benyttes det? Har dere gjort dere noen erfaringer med bruk av klikker under sporing? Vil det i så fall være en øvelse der man belønner og hunder fortsetter øvelsen (som Morgan Spector belønner dekk)?

Helena

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Helena!

Steve White (amerikansk politihundfører) har utviklet en metode (S.I.A.B – Scent in a bottle, se Canis nr. 1/1999) der han bruker klikkeren til å belønne hundens sporadferd. I hans tilfelle avbryter hunden sporet ved hvert klikk og får belønning av fører, før den selvstendig tar opp sporet og sporer videre til hundefører klikker på nytt. For oss som er vant til nordisk innlæring av spor der man stort sett blir oppfordret til at fører skal være så passiv som mulig under sporgangen, kan denne metoden høres litt vel alternativ ut. Steve skal imidlertid ha noen fantastiske tjenestehunder, så det er ingen tvil om at det fungerer.

Selv har jeg ikke gått til dette skrittet og kjører heller godbitspor på min hund under trening. Når jeg kjører vanlige spor med gjenstander bruker jeg (i starten av innlæringen) klikkeren idet hunden tar gjenstanden. Når hunden har blitt sikker på å plukke legger jeg vekk klikkeren og bruker ordet «Bra!» i stedet.

Det er ganske ganske begrenset hvor mye jeg bruker klikkeren i sporet. Derimot bruker jeg klikkeren aktivt under innlæring av grunnmomentene som inngår i sporet (f.eks. apportering, dekk-markering ved gjenstand hvis hunden har denne markeringsformen).

PRINSIPPENE i klikkertrening bruker jeg derimot i all trening selv om jeg ikke nødvendigvis har med meg klikkeren. En liten detalj som har mye mer klikkertreniningsprinsipper å gjøre enn selve bruken av klikkeren: Ved nytt påsett etter funn av gjenstand viser jeg aldri hunden hvor sporet går eller kommanderer han til å spore videre. Når jeg er ferdig å belønne funn av gjenstanden bare legger jeg belønningen i lomma og blir stående helt passiv. Så må hunden selv bestemme når han skal gå videre og må selv finne ut hvor sporet går. Når hunden hele tiden får dette ansvaret blir han veldig sikker til det etterhvert. Man kan til og med bevege seg litt vekk fra sporet mens man belønner funn av gjenstanden slik at hunden må jobbe enda hardere for å finne igjen sporet på egen hånd. Systematisk bruk av sekundærforsterker (f.eks. klikker) er bare et aspekt ved klikkertrening. Å bygge på hundens egeninitiativ er det andre (hovedsaklig bruk av positiv forsterkning det tredje).

Jeg er derimot ikke helt sikker på om alle som bruker klikker i C-arbeid nødvendigvis driver med det jeg vil kalle klikkertrening selv om de bruker klikkeren….

Morten Egtvedt