Hei Turid!

Er det slik at hunder som springer ofte løs, ikke vil ha behov for å stikke, mens hunder som sjelden springer løs oftere vil stikke fordi det er så sjelden den får springe fritt?
Så lurer jeg på en ting til: Er det sånn at hunden har «faser» der den er mer eller mindre opptatt av eieren når den springer løs. Jeg føler med min egen hund at den er veldig opptatt av meg i begynnelsen, men så dabber det litt av, mens hvis vi går en laaang (2-3t) så blir den veldig opptatt av meg igjen mot slutten.
Jeg vet ikke om du skjønte spørsmålet, men håper på et svar.

Svar fra Turid Rugaas

Min erfaring er at hunder som er mye løs – ikke alene, men sammen med eieren ! – ofte får mere tilknytning til eieren. Er de aldri løse, eller sjelden, så blir de selvsagt redde for å komme, da må de bare i band igjen. Men vi har jo jakthunder som trenger litt mere enn det bare å løpe løs for å holde seg til eieren – de har lettere for å ta et spor og følge lukter, og da tar jakt-atferden over.

Joda, de kan ha «faser» – unge hunder, tenåringer, kan være ganske likeglade med eieren. I slike perioder er det viktig å være litt mere påpasselig, men tålmodig.

Og så har vi hanhundene som kan få ferten av en dame…..

Enkelte raser er lettere enn andre, da de gjennom mange generasjoner er avlet fram for samarbeid med eier – de har ikke så mye selvstendighet i seg som noen andre, og det kan en merke på bl.a. lyst og evne til å ta seg turer på egen hånd.

Turid Rugaas