Hei

Vi er et samboerpar som har planer om å kjøpe hund. Rasen vi har sett oss ut er
Alskan Malamute. Nå har det seg slik at vi ikke har noen erfaring med å ha polarhund,
og har dermed følgende spørsmål:
1) Har lest at dette ikke er en ‘nybegynnerhund’, og at den kan være vanskelig å dressere.
Vi har mest lyst på en stor og kraftig hannhun, men vil en tispe evt. være enklere å
dressere og få ‘kontroll over’? Hva anbefaler du?
2) Vi har heller ikke noe erfaring med kløving, pulk og hundekjøring, men dette er ting vi har
veldig lyst å sette oss inn i, og drive på med sammen med hunden. Finnes det kurs som
tar for seg dette?
3) Vi ønsker at hunden skal være en ‘familiehund’ i tillegg til turkamerat, og lurer derfor på
om hunden må ligge ute? Har lest mye forskjellig om dette, og synspunktene er delte,
men hva mener du?
4) Hvordan er det med Malamuter i forhold til andre dyr? Vi har tre katter fra før av, men regner
igrunnen med at det vil gå bra hvis vi venner hunden til kattene og vice versa fra den er valp.
Og en annen ting vi lurer på er om Malamuten er avhengig av å gå i bånd hele tiden?
Har nemlig lest at det er hunder med så sterkt innstinkt at de bør iallefall ha på langline.
5) Kan du anbefale noen seriøse og dyktige oppdrettere?

Håper du kan hjelpe oss. På forhånd takk:)

MVH
-Ingunn Ebbesvik-

Svar fra Jan Vidar Dahle

Hei!

Alaskan malamute (og grønlandshunder) kan være en krevende hunderase. Den trenger ikke være det, ikke alle er det, men den kan være det. Grunnene er at de har stor jakt- og bytteinteresse (dreper for eksempel katt og sau uten å mukke), at de kan være dominante overfor mennesker om de får inkonsekvent oppdragelse og at en del av dem er uvanlig aggressive overfor andre hunder av samme kjønn, i blant uten bitehemninger. Dette er problemene med malamuten. Selv har jeg ikke hatt noen vansker med de to førstnevnte problemene, men betydelige vansker med det sistnevnte. Av de rundt titalls malamutene jeg har mer førstehånds kjennskap til har samtlige gitt disse problemene i større eller mindre grad. Men det virker som folk som kun har en hund trives bedre med malamuter enn de som har to eller flere.

Når dette er sagt så må jeg understreke at mange malamuter kan være problemfrie, og at det viktigste er hvilken oppvekst hunden får. Uansett: Nybegynnere får i blant problemer med denne rasen. Den er mer krevende å eie enn for eksempel labradorer. Det tror jeg kan sies helt generelt.

Jeg kan også si litt om malamutens egenskaper som trekkhund: Der blir noen litt skuffet. Det avles i liten grad på trekkegenskapene i våre dager. Aktive hundekjørere bruker ikke malamuter lenger, fordi arbeidsviljen ofte er liten, utholdenheten svak og farta langsom. Det er resultatene i utstillingsringen som er det viktigste. Selv har jeg som de fleste friluftsentusiaster gått over til alaskan huskies, en blandingshund avlet kun på gemytt og trekkegenskaper. Mange er også svært fornøyde med de snille og flinke siberian huskiene, selv om de ikke har den samme størrelsen som malamutene.

Jeg nevner disse tingene, og dersom dere tåler å høre dem, tenker over hva jeg skriver, og likevel ønsker en malamute, da tror jeg dere går til utfordringen med det rette utgangspunktet. Og da kan jeg jo nevne de positive sidene: Større personligheter, mer menneskevennlige, barneelskende hunder har jeg aldri vært borti i. Og vakrere og stoltere skapninger finner du ikke. De fryser aldri, uansett vær. De ligger utstrakt i snøen i 30 minusgrader som var det en gressplen i juli. De bærer 15 kilo i kløven nesten uten å merkes av det og de er utrolig rolige, stille hunder.

Og så til spørsmålene deres:
1)Har dere lyst på en hannhund, så velg den. De er flottest. Tispene er ofte litt hurtigere og mer lettbente, men dette varierer. Forskjellen i dominans mellom kjønnene er liten. Dresserbarheten er heller ikke så forskjellig.
2) Polarhundklubben har flere samlinger med gode læremuligheter.
3) Hunden kan definitivt ligge inne, dersom den vennes til det. Men da røyter den en del året rundt og får ikke fullt så fyldig pels. Malamuter fungerer forresten helt fint på sørligere breddegrader. I Spania er den meget populær.
4) Det med tilvenning til katter kan gå, dersom valpen vennes til dem fra første stund. Men da bør egentlig valpen vennes til katt fra den er 3 til 7 uker, for å bli preget på dem. Hvis hunden som voksen får se katten løpe fra den, våkner gjerne jaktinstinktet plutselig uansett. Malamuten er avhengig av å gå i bånd i områder med sau, katter og mange også i områder med andre hunder. På tur i skog og fjell er malamuten utmerket å ha løs, hvis den er veldressert.
5) Oversikt over tilgjengelige valpekull får dere fra Polarhundklubben, avlsrådet for alaskan malamute. Her bør dere merke dere foreldredyr som har vunnet Polarhundløpet. Dette forteller at foreldrene har vist at de fortsatt har litt av trekkegenskapene i behold, noe som er arvelig og som ofte også forteller om et brukbart gemytt.

Ved å gå inn på www.1000turtips.no finner dere en del informasjon om polarhunder og malamuten.

Vær også klar over at synspunktene ovenfor er mine egne, og at de er omstridte. Jeg tror i alle fall at sjansene deres er mye bedre viss dere får valp etter foreldredyr som dere har besøkt og sett at dere liker. Og dere vil finne mange hundefolk som bare har lovord om denne rasen. Hvis dere prater med aktive hundekjørere, får dere høre mer av de holdningene jeg har gitt uttrykk for, og en dog mye mer negativt. Malamuten høster få lovord blant hundekjørere på grunn av dens beryktede aggresjon overfor andre hunder og fordi den er så langsom. For turmennesker trenger ikke dette være noe problem, dessuten er rykter alltid overdrevet.

Jan Vidar Dahle