Jeg har en mudi hanne på 5 1/2 år. Vi trener og konkurrerer i LP, noe han synes er meget gøy. Dessverre har han en tendens til å skulle uttrykke dette med bjeff. De øvelsene han liker mest, kommer det alltid noen bjeff etter at kommando er gitt, og han satt i gang. Det er spesielt på rutesending (klasse III) og apportering med dirigering (både når han sendes til markør og når han dirigeres til apportbukken).

Om han bommer på ruta, og jeg skal dirigere han inn i den, bjeffer han hele tiden, men forflytter seg etter hvert i riktig retning. Han veit forskjell på høyre og venstre, for han går jo i riktig retning bestandig. Men det skal bjeffes.

Dette vil jo trekkes veldig på konkurranser.

Har dere noen tips på hvordan jeg kan få vekk denne unoten på en mild måte som ikke vil knekke lysten hans til å jobbe?

Marion

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Marion!

Du har min dypeste medfølelse, for dette problemet har jeg jobbet mye med på min egen hund også. Men det er håp!

Det er greit å forstå grunnen til adferden først. Halsingen vil ofte dukke opp når hunden blir ivrig under treningen. Hvis vi ikke bryr oss om dette og fortsetter treningen vil hunden gang på gang bli belønnet for å bjeffe. Hvis hunden springer bjeffende til ruta og vi belønner dette har vi riktignok forsterket å gå i ruta, men vi har også forsterket bjeffingen på kjøpet. Resultatet blir etter en stund at hunden blir veldig flink til å bjeffe. Vi har jo faktisk belønnet den for å gjøre det…

Så hvordan kan vi snu på flisa? Min hund bjeffet tidligere når jeg dirigerte han fra klossen til apporten. Jeg plukket ut akkurat denne delen av øvelsen og trente bare på den slik at ikke resten av øvelsen skulle bli forstyyret men jeg rettet opp feilen. Jeg innførte i tillegg følgende brutale krav: Hvis du bjeffer når du springer mot apporten avbryter jeg øvelsen (det ble gjort i praksis med at jeg gikk rolig bort til hunden og tok pent og forsiktig fra han apporten uten å gi han unødvendig mye oppmerksomhet. Deretter tok jeg han på tilbake til klossen og dirigerte han på nytt ut til apporten. Nytt bjeff selvfølgelig, og jeg avbrøt på samme måte. Den fjerde gangen jeg prøvde holdt han faktisk kjeft. Da holdt jeg også kjeft, og han fikk fullføre apporteringen og fikk julaften når han kom inn og avleverte. Jeg tror jeg kjørte ca. 20 slike repetisjoner fordelt på 3 treningsøkter før han tydelig tok poenget.

Samme prinsipp kan brukes på alle andre øvelser hvor man har problemer med lyd. Hunden må rett og slett lære at den aldri blir forsterket (= får lov til å fortsette øvelsen) når han lager lyd, men at det derimot er stor sjanse for å få belønning så lenge han utfører øvelsen og holder kjeft. Det kan ta lang tid å rette opp hvis uvanen er veldig inngrodd, men det er fullt mulig å få til bare man tar tak i problemet. Start gjerne anit-bjeffetreningen med en øvelse der han ikke bjeffer så veldig mye. Når han har lært å holde kjeft der, går det lettere å lære han det samme på øvelser der han bjeffer mer. Vær også veldig nøye med å dele opp øvelsene i små deler. Lær hunden å utføre denne lille delen helt sikkert (uten å bjeffe) før du setter den sammen med resten av øvelsen igjen. Da unngår du å forstyrre resten av øvelsen mens du jobber med å fjerne bjeffingen.

Det å avbryte øvelsen når hunden bjeffer har mye færre bivirkninger enn å korrigere den når den gjør feil. Hunden må ha en del repetisjoner før den tar poenget, men når den først har forstått at det er en sammenheng mellom bjeffingen og at han går glipp av belønningen, er mye av jobben gjort.

Du har nok en liten tålmodighetsprøve foran deg, men du må bare ta tak i problemet med en gang hvis du vil bli kvitt det. Lykke til!

Morten Egtvedt