Hei Turid.
Sitter her med verdens dårligste samvittighet pga.av at jeg har kjeftet på vennen min i dag.
Hver morgen går jeg og min venn en tur på ca 15 min i en lysløype.
Når vi nermer oss hovedveien og bilen så MÅ han i band.
Men i dag så han lurt på meg, så stakk han av.
Jeg måtte bare kjøre etter han i håp om at han hoppet inn i bilen å ville være med mor, men nei.
Han sprang foran og ved siden av bilen hele tiden mens jeg lokket med mors godstemme og godbit. Han følger meg hele tiden da han er redd for at jeg skal dra uten han, men på avstand. Jeg kjørte ned til et hus hvor jeg viste det var katter.Da han til slutt spang under en trappe fikk jeg stoppet han. Jeg var sint å kjeftet på han (5 sek) og leide han bestemt inn i bilen. Vi si at jeg er TOTAL motstander av gammeldags oppdragelse av hunder og har aldri tatt i hunden min eller kjeftet på han, bare positiv oppdragelse.
Men i dag ble jeg sint buhu..
Kan ikke ha det slik at han ikke vil komme til mor. Han har ingen grunn til å ikke komme til meg da jeg ALDRI har gjort han noe. Når vi er ute i marka noe vi er 2-3 ganger dgl (han går løs) og han kommer inn til meg får han godbit å skryt og jeg setter han ikke i band.
Håper du forstår hva jeg mener.
Har han det for kjedelig i hverdagen?
Har kontakt med andre hunder ca hver helg.
Akkurat nå bygger vi hus og det blir mye stress rundt det når det angår oss. Han har fått være sammen med oss oss i huset siden starten av og også fått sine turer.
Hadde det vært opp til han så virker det som om han kunne vært ute å springe hele dagen.
Hva kan jeg gjøre?