Har en snart 3 år gammel schäfer hann. Problemet mitt er at han i 1 av 10 tilfeller «stikker» når han er løs hvis han ser en annen hund! Han er ikke utagerende men skal kun bort å hilse, men en annen stakkar blir jo vettskremt. Jeg vet hvorfor han stikker, men jeg vet ikke hvordan jeg skal plukke det av han!! Jeg har prøvd det meste av metoder. Han er stødig i hodet, han er veldig oppmerksom, snur på femøren når jeg roper, eller for den skyld plystrer lavt. Men han har en «livsglede» som er helt utrolig så han «blokkerer» på en måte når han blir for ivrig!! Jeg går eller sykler alt fra 1-2 timer daglig med han, trener søk o.l. for å slite ut hodet hans. Så han har det bra slik sett. Jeg bare lurer på om du har noe super løsning på dette. Jeg har prøvd; langline, ball, løpe motsatt vei, tatt han i noen tilfeller der jeg har fått tak i han idet han gjør noe. Og han respekterer meg på ALLE andre områder, men som sagt ikke av 1 av 10. Og den ene gangen er en for mye. KAN du hjelpe meg?
Stikker av til andre hunder
Svar fra Turid Rugaas
Selvfølgelig vil han ha lyst til å gjøre det, det har sikkert du også? Det å undersøke, utforske og finne ut noe om tingene rundt seg er en del av unge hunders natur, og i oppveksten skal de ha MASSE muligheter til det. Undersøke nye steder, nye lukter osv. Min erfaring med brukshundeiere er ofte at de tør ikke slippe hunden sin mer enn 2 meter fra seg før de må kommandere. Jeg må bare spørre rett ut: har hunden din hatt mye muligheter til å utforske i fred og ro uten å bli avbrutt i unghundtida? Dette har ingenting med respekt eller manglende respekt for deg å gjøre. Det har rett og slett noe med hundens natur å gjøre.
Superløsninger finnes ikke. Kunstige hjelpemidler vil sjelden ha noen læringseffekt. Forresten må jeg gratulere deg hvis du har en stødig schäfer – det skal du være stolt av, for dem finns det snart ingen igjen av. Men ikke utnytt det ved å presse ham til respekt. Og ikke mas om respekt hele tiden. Hunder trenger en del frihet til å være hunder!
Så hva kan du gjøre? Jeg har selv en schafer på 3 år, omplassert, ante ikke hva innkalling var.
* Jeg lot ham løpe fritt på trygge steder, uten å gjøre noe for å bestemme over ham. På tur i skogen kom han innom eller mot meg av og til, og da roste og belønte jeg med godbit HVER GANG. Han trengte denne friheten en periode for å føle seg som hund. Og han fikk belønning for å komme. Jeg brukte stoppeklokke for å sjekke hvor lang tid det tok mellom hver gang han kom, og etter et halvt år var han maksimalt borte 8 sekunder.
* Jeg begynte å bruke ordet KOM når han var på vei mot meg, og trappet etterhvert noe ned på belønningen. Etterhvert kunne jeg rope og få ham til å komme – men passet på at det ikke ble mas. 2-3 ganger på en tur var mer enn nok.
* En gang iblant ble han helt fiksert på en lukt, og i slike situasjoner prøver jeg overhodet ikke å rope – det er nemlig et faktum du skal være klar over: når hunder slår sansene over på KANAL NESE, så lukker de ørene og konsentrerer seg helt og fullt om å sile ut de luktene de kjenner. Jeg holder øye med hunden, og idet jeg ser han er i ferd med å miste interessen, roper jeg, og han kommer. ELLER jeg kan gå opp til ham og bare ta ham rolig med meg, hvis det er nødvendig. Eller jeg kan av og til være så kjapt ute at jeg stopper ham idet han skal til å gå etter noe jeg ikke ønsker.
Poenget mitt er dette: du har med et levende vesen å gjøre, som har sine instinkter og interesser i livet, og du kan egentlig ikke konkurrere med de sterkeste av dem, som løpetisper, jakt o.l. Men du kan være litt smartere, slik at du kan få en riktig læring på ting , du kan være litt forberedt på ting som kan skje, og i tillegg la hunden din få mye frihet til å utforske, bruke sansene sine, føle frihet uten å måtte være under konstant kommando. Det er fint at du føler hunden din respekterer deg på alle andre måter, som du sier, men dette har faktisk ikke noe særlig med respekt å gjøre.
Og dessuten: respekt skal være gjensidig. Det er viktig at VI lærer oss til å respektere hundene våre også. Vi skal respektere det de er født med av instinkter, medfødt atferd og det vi kan kalle hundens natur. Schäferen min – når jeg en sjelden gang roper på ham – snur i spranget og kommer like fort tilbake som han stakk. HVER GANG. Men jeg respekterer også hans intense lyst til å utforske et grevlinghi eller løpetispelukt langs veien, og maser ikke akkurat da. Er det nødvendig går jeg bort og henter ham. Ferdig med det.
Skal vi kalle det å gi litt og ta litt, og respektere hverandre, bruke de små grå hjernecellene våre til å tenke litt framover på steder hvor det er nødvendig, slappe av litt i forholdet til den strenge lydigheten.
Som du ser kan jeg ikke hjelpe deg! Men kanskje har jeg gitt deg noen andre ideer. Quick fix finns ikke når det gjelder trening og læring. Det skulle vært morsomt å se litt nærmere på «problemet» ditt for å se hva det egentlig bunner i! Hunden din høres forøvrig helt herlig ut.
Turid Rugaas