Heia,
Takk for en fin «spalte». Klart det hender jo at vi finner en løsningen på problemet før vi får svar fra dere, men ingenting er vel bedre enn å finne ut ting selv 🙂
Jeg har hatt omplasserings hunden min i 8-9 mnd nå, og først jeg begynner å se framgang i treninga. Og så GØY som det er! Heldigvis virker det som om bikkja synes det er like artig 🙂 Slik det er nå er utfordringen å finne noe nytt(eller nye varianter av øvelser) å trene på slik at det ikke bare blir kjedlig perfeksjonereing.
Har et spørsmål ang. stimuluskontroll. Når du har stimuluskontroll på en øvelse skal ikke hunden utføre atferden uten at du gir signalet hunden har lært(vel og merke når en trener). Dette hørst jo greit nok ut (ikke det at vi har kommet dit da men….). Men mister du ikke ganske mye i repotoaret til hunden hvis den f.eks aldri sitter, ligger eller står når du skal forme en atferd? Det er jo ikke alltid en «ren» stå som skal være slutt atferden…. Mulig jeg har mistet et eller annet på «veien» her 🙂
Svar fra Morten Egtvedt
Hvis jeg forstår spørsmålet ditt riktig synes jeg det er et veldig godt spørsmål :-). Jeg ønsker egentlig veldig sjelden å ha 100% stimuluskontroll på en adferd i alle situasjoner. For å si det litt enkelt så er målet mitt at hunden min skal vente på min kommando (stimuluskontroll) når jeg vil, men også kunne tilby adferden frivillig når jeg vil det. Selv om jeg i noen situasjoner har full stimuluskontroll på f.eks. ligg (inne i konkurranseringen osv) kan hunden min fortsatt tilby ligg-adferden frivillig i andre situasjoner når jeg ønsker det.
Så er spørsmålet, hvordan får man til dette? Dette kan fort bli en veldig dyp diskusjon, men vi gjør et forsøk: Svaret er at man rett og slett får stimuluskontroll på når hunden skal vente på kommandoer, og man får også stimuluskontroll på når hunden skal tilby adferder frivillig.
Når jeg er inne i konkurranseringen, kjører en hel øvelse eller på andre måter trener slik at hunden skal vente på kommandoene mine, kjenner hunden igjen denne situasjonen. Alt dette er «cues» som forteller hunden at nå blir adferd kun forsterket hvis jeg venter på kommandoene. Dette har hunden erfart etter diverse treningstimer.
Hvis jeg derimot stiller meg opp og «venter» kjenner hunden med en gang igjen at nå er det en «jam session» på gang. Eller hvis jeg klikker hunden for å tilby én frivillig adferd vil den ofte begynne å tilby andre også. Disse situasjonene er cues som forteller hunden at nå kommer belønningen hvis han bare begynner å tilby adferder (selv om jeg gjerne kan ha stimuluskontroll på de samme adferdene i andre situasjoner).
Det er veldig bra at du tar opp dette spørsmålet, for mange går i fella her. Spesielt når vi har kjørt kurs i Sverige har vi møtt på dette problemet. Flere ekvipasjer vi har sett har klikkertrent mange adferder. Men når de først har satt på kommandoen bruker de nå alltid kommandoen (og forsterker sjelden adferden hvis den opptrer frivillig). Resultatet er selvfølgelig en hund som mister evnen til å tilby adferder frivillig, og som alltid vil vente på kommandoer eller annen hjelp fra fører, selv om denne hunden var godt klikkertrent i utgangspunktet.
Hvorfor er dette et problem? Vel, det trenger ikke å være det, men det KAN føre til problemer av flere årsaker. Tenk deg for eksempel hvis f.eks. ligg-kommandoen slutter å fungere av en eller annen grunn, eller at hunden begynner å legge seg langsommere. Det ideelle nå hadde vært å droppe kommandoen en stund og reshape en rask frivillig ligg før man igjen satt på kommandoen. Men hvis man allerede har 100% stimuluskontroll på liggen risikerer man å ha laget en hund som ikke kan legge seg frivillig i det hele tatt lenger – bare langsomt på kommando. Da er det verre å rette opp problemet. Det kan også tenkes at du har bruk for f.eks. liggadferden i en annen øvelse du ennå ikke har trent inn. Da kan det også være greit å kunne få fram ligg-adferden frivillig til å begynne med. I tillegg ser vi at hvis hunden veldig sjelden blir belønnet for frivillig adferd (og tilsvarende ofte må vente på kommando) kan også hunden bli dårligere til å tilby andre adferder som du ikke har lært inn ennå. Og da sliter du. Da har du redusert hundens læringspotensiale mange hakk.
Så moralen er noe sånt som at stimulskontroll er viktig, men samtidig bør du alltid kunne få fram adferden frivillig også når du ønsker det. Dette får du til ved å være nøye med når du kun forsterker at hunden venter på kommando, og når du også forsterker frivillig adferd. Hunder lærer fort forskjellen!
Morten Egtvedt
