Stimuluskontroll og bruk av tullesignaler

Noen tanker rundt stimuluskontroll… Hva tenker du rundt bruken av «tullekommandoer» slik at hunden kan lære seg å høre etter på hva man sier? Er det ikke dumt å bruke andre kommandoer slik at hunden lærer seg at noen kommandoer kan man faktisk overhøre? Er det ikke bedre at den lærer seg å høre etter mellom forskjellige «ekte» kommandoer så som sitt, ligg, stå i stedenfor sitt og f.feks eplekake?

Hvordan synes du man best kan vise hunden forskjellen mellom at den i en treningsøkt skal høre på kommandoer og i en annen tilby atferder? Har du noe system på det?

Svar fra Morten Egtvedt

Godt spørsmål! Først, her er de 5 stimuluskontrolltrinnene en gang til (for nye lesere):

1. Gi signalet når hunden allerede har påbegynt den frivillige atferden
2. Gi signalet like før hunden skal til å utføre den frivillig.
3. Test signalet i gradvis vanskeligere situasjoner (men forsterk gjerne når atferden forekommer frivillig også)
4. Forsterk kun atferden når du har gitt signalet først, og lær hunden å vente gradvis lenger på signalet.
5. Lær hunden å skille signalet fra andre signaler (både andre allerede innlærte signaler og ”tullesignaler”). Hunden skal kun utføre atferden på riktig signal – ikke andre signaler.

Trinn 5 inkluderer både å overse tullesignaler (og f.eks. signaler fra kommandant eller andre hundeførere i nærheten) OG å skille forskjellige ferdig innlærte signaler fra hverandre. Jeg liker å kjøre begge deler. Tullesignaler er veldig fine å kjøre for å lære hunden konseptet «å høre etter». Husk at tullesignaler er signaler de også – de betyr «hold posisjonen til et «skikkelig» signal kommer».

Det som imidlertid er viktig når man kjører tullesignaler er at man ikke kjører så mange tullesignaler før et «skikkelig» signal kommer at hunden reagerer saktere når det riktige signalet først kommer. Hvis hunden reagerer tregere på det riktige signalet etter x antall tullesignaler trener du ikke bra. Det riktige signalet bør komme først i minst 50% av repetisjonene, selv i økter der du faktisk har fokus på å lære den å overse tullesignaler. Kjapp reaksjon på det riktige signalet har alltid pri 1.

Men du har helt rett i at det viktigste på trinn 5 er å lære hunden å skille mellom forskjellige «riktige» signaler. Det er dette man bør legge mest vekt på. Når du har lært inn 2-5 forskjellige signaler må du gjerne begynne å teste dem i samme treningsøkt.

Et par oppsett jeg liker å jobbe med er f.eks:

* Sett hunden i utgangsstilling. 4-5 meter foran hunden i vifteform ligger en apportbukk, buret og et hopphinder (med noen meters mellomrom). Så tester du at hunden kan skille mellom signalene «apport», «hopp», og «buret» når du gir dem i varierende rekkefølge. Hundene må kunne alle signaler separat fra før. Så begynner du å kjøre to og to forskjellige signaler, og til slutt alle tre om hverandre (og kanskje hiv inn et og annet tullesignal på toppen i tillegg!),

* Et annet oppsett er å starte med hunden sittende et par meter foran deg. Så kan du veksle mellom å kommandere «Ligg», «Stå», «Buret», «På plass», «Snurr», «Apport» eller hva som helst hunden kan gjøre fra denne startposisjonen. Legg vekt på at det er kun ordene som skal fortelle hunden hva den skal gjøre – ikke bruk bevegelser i tillegg.

Kort sagt – hvis hunden kan gjøre minst 2 ting fra en bestemt startposisjon, kan du begynne å trinn 5-kvalitetssikre dem på denne måten. Bruk fantasien!

Vanlig lydighetstrening krever egentlig veldig lite trinn 5 forståelse (avstandskommandering er vel den eneste øvelsen som er litt krevende på dette punktet), så man bør lage endel slike oppgaver som ikke finnes i lydighetsprogrammet hvis man virkelig ønsker å jobbe med avansert stimuluskontroll. Hvis du har lest Ken Ramirez artikler om «Modifier Cues» finner du enda flere fine treningsutfordringer av samme type der.

«Hvordan synes du man best kan vise hunden forskjellen mellom at den i en treningsøkt skal høre på kommandoer og i en annen tilby atferder? Har du noe system på det?»

Hvis du kjører separate treningsøkter på dette, har du allerede mer enn nok system på det. Jeg kan også finne på å forandre reglene midt inne i ei økt om jeg synes det er nødvendig. Hvis jeg synes at hunden f.eks. reagerer litt tregt på et signal noen ganger kan jeg i neste repetisjon (i samme økt!) bare bestemme meg for at nå får hun heller tilby atferden frivillig (så setter jeg på signalet i bakgrunnen i stedet). Så bare venter jeg, og overlater til hunden å finne ut av kriteriene mine. Jeg bestemmer selv hva jeg vil klikke – mer system enn dette trenger man ikke! (hvis man ikke egentlig vet hva man vil klikke, blir det imidlertid raskt litt verre… 🙂

Les gjerne mer om trinn 5 stimuluskontroll herMorten Egtvedt