Hej!
Vill passa på att tacka för en helt underbar bok «Lydighetsträning i teori o praksis». Kunde inte vänta till den kom på svenska, men det funkar bra att läsa norska också ;-).

Jag har en liten fråga som jag funderar över när det gäller stimuluskontroll. I boken på sidan 265 så står det att
«Vi vill ha stimuluskontroll när det passar oss och spontant beteende när det passar oss» och jag får inte ihop det där riktigt. För mig är stimuluskontroll att hunden utför ett visst beteende på visst kommando och inget annat.

Vore kul om ni kunde utvckla detta lite. Hur ska hunden veta t.ex. på tävling att den inte ska bjuda på beteenden frivilligt???

Mvh Kristina

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Kristina!

Takk for hyggelig tilbakemelding på boka! Jeg er imponert over at du forstår norsk 🙂

Jeg skjønner at du synes dette temaet er litt forvirrende. For det første er det greit å huske at selv når hunden utfører et beteende uten kommando, betyr ikke det at beteendet er helt uten stimuluskontroll. Måten vi står på, vår posisjon i forhold til hunden, hva vi har klikket tidligere i treningspasset etc, gir hunden veldig mye informasjon. Det er alltid et (eller mange) diskriminative stimuli som «forteller» hunden hva den skal gjøre, uansett om vi kommander eller ikke.

Jeg opplever veldig sjelden at min hund har problemer med å skille når han skal vente på kommando og når han skal tilby adferd frivillig. Hvis han en gang tilbyr f.eks. en ligg når jeg egentlig vil at han skal vente på signal, forteller jeg han kjapt at han skal sette seg opp igjen (jeg rygger et halvt skritt bakover som «feil-signal»), og da forstår han med en gang at «ok – så nå skal jeg vente på kommando». Og så venter han på signaler resten av det treningspasset. Hvis jeg derimot klikker for et frivillig beteende, vil han som regel fortsette å tilby nye adferder – helt til jeg slutter å klikke for dette.

I konkurranseringen står, går og oppfører jeg meg på en helt annen måte enn når jeg trener inn et nytt beteende. Før vi går en konkurranse har vi selvfølgelig trent konkurranselikt mange ganger, og hunden har erfart at i slike situasjoner får han bare klikk hvis han venter på signal.

Det som skjer er faktisk at vi får «stimuluskontrollen under stimuluskontroll» 🙂 Det er mange ting med hele situasjonen som forteller hunden om den skal vente på kommando eller om den skal tilby adferder spontant. Det gjelder bare at du er tydelig på hva du vil ha når du trener – da lærer hunden fort reglene dine.

Vi vurderte å ikke skrive noe om dette temaet fordi vi vet at mange blir forvirret av dette konseptet. Grunnen til at vi likevel legger stor vekt på at man ikke skal ha stimuluskontroll hele tiden, er at hundene veldig fort blir meget passive så snart de har lært seg mange signal. Hvis de alltid må vente på signal og aldri får gjøre noe frivillig lenger (bare fordi de har kommet til elitklassen og kan 100 kommandoer) mister vi klikkerhunden vår. Når vi alltid forsterker at hunden venter passivt på en kommando blir hunden fort like kjedelig som en tradisjonelt trent hund, og da har vi redusert læringspotensialet til hunden hvis vi senere vil lære den nye ting (og den plutselig ikke kan tilby adferder frivillig lenger).

Etter flere kurs i Sverige er det min erfaring at mange svenske klikkertrenere «ødelegger» klikkerhundene sine ved å kjøre alt for lite frivillig adferd etter at hunden først har lært kommandoene sine. Norske klikkertrenere er til gjengjeld altfor dårlig til å få stimuluskontroll i det hele tatt 🙂 Vel, det var en stor generalisering, men uansett er det best om man holder seg et sted på midten. Vi skal som sagt ha full stimuluskontroll når vi vil, og frivillig adferd når vi vil!

Lykke til videre med treningen!

Morten Egtvedt