Hei!
Jeg har en dobermann hannvalp på fem måneder som jeg ikke tør å ha alene hjemme annet enn korte perioder. Trener masse hjemme- alene trening,og har gjort dette fra han var liten.Følger rådene som står på sidene her. Problemet er at jeg ikke syns det går fremover. Tidsmessig kan det være variabelt hvor lenge han er stille, men jeg har hørt at han kan stå og ni-bjeffe i ti minutt uten stans.
Jeg bruker bur. I bilen er han veldig stille, og på jobben er han i bur alene opptil et par timer uten å bjeffe.Tenker at jeg ikke må miste motet, men jeg blir så fortvilt….tror du han kommer til en alder hvor han blir sikrere på seg selv snart? Må tilføye at han sover alene om natten også …..
Hilsen håpefull.

Svar fra Fjellanger hundeskole

HEI

Mange hunder blir bedre til dette etter hvert som de vokser til forutsatt at de ikke er spesielt redd. Mange blir jo også roligere etter hvert som de vokser til. De fleste rådene i denne sammenheng er jo gitt i mange av svarene her. I tillegg til det som vanligvis nevnes kan du kanskje fokusere på at han får komme ut når han har vært stille en liten stund. Steng han inne ofte (som du nok gjør allerede) bjeffer han venter du til han har vært stille i 10-12 sekunder etter hvert lenger før du slipper han ut. Du skal selvfølgelig ikke provosere ham til å bjeffe, men kanskje kan det være en ide å eksponere han for de situasjonene der han bjeffer og gjøre det tydelig at han ikke kommer ut på den måten. Ta tiden på hvor lenge han bjeffer slik at du får en indikasjon på om det hjelper. Du bør ganske fort se at han bjeffer i kortere perioder selv om det i starten dreier seg om sekunder. Hvis du ikke har noen reduksjon, må du finne en annen løsning fordi ellers risikerer å trene ham på å bjeffe. Vanligvis sier en at hunden skal får komme ut etter 3 sekunder, men det kan være en fordel å vent litt lenger for å være helt sikker på at han fatter at det er det å være stille som gjør at han komme ut. Ikke vent så lenge at han begynner å bjeffe igjen. I tillegg kan du selvfølgelig være flink til å slippe ham ut når han har vært stille uten å bjeffe.

I mange tilfeller kan det også være en fordel at en i en periode sørger for at det generelt er lite aktivitet for hunden i de perioden den til vanlig forventes å være alene ( i helger og slikt). Unngå trening og mosjon som gjør hunden oppkavet og oppspilt, og fokuser på aktiviteter som søksøvelser og rolige turer hvor hunden får beveger seg i terrenget. Den må gjerne leke med andre hunder, men ikke slik at den er veldig oppskrudd når den blir forlatt. Noen hunder begynner å bjeffe fordi de hører lyder i huset, i noen tilfeller kan det unngås ved å ha radioen stående så pass høyt på at hunden ikke hører hver minste lyd.

Unngår generelt å hilse for mye når du slipper hunden ut igjen, og unngå til enhver tid at hunden oppnår noe som helst ved å bjeffe eller lage andre lyder. Prøv snarere å frata den goder hvis den bjeffer – isoler den eller fjern den fra det den ønsker å oppnå.

Noen hunden kan virke ufattelig trege når det gjelder slike ting, og dobermann kan være en rase som tenderer til å lage en del lyd. Uansett bør det bedres etter hvert hvis du er konsekvent selv om det kan ta lang tid.

Hvis hunden er redd for å være alene bør en selvfølgelig løse det problemet først, for standart tiltakene se en av de foregående spørsmålene om en boxer.
Lykke til!
Med vennlig hilsen Maj-Brit Iden,
Fjellanger Hundeskole AS