Hei igjen!
Takk for hyggelig svar for en stund siden.Min Parson Russel tispe,nå er hun 9 1/2 mnd.,er blitt bedre når det gjelder voktingen. Jeg har gjort som du sa: jeg lar henne ikke få bein o.l. Andre ting ligger hun nå å gnager på inntil meg, riktignok med ryggen til, men allikevel ikke verst. Hun har knurret en gang – da var det en annen tilstede som har en tendens til å leke vel mye med henne. Hun gikk ikke bort ,men knurret som et uvær – med ryggen til – mens hun spiste så fort hun kunne.
Det er fremdeles et problem atr jeg ikke kan ta fra henne ting, hun spiser nemlig ALT ute. Og her i byen slenger folk fra seg det utroligste!
Heldigvis tåler hun det meste. Jeg måtte jo gjøre et valg – hvis jeg skulle få henne til å slappe av og ikke være mistenksom overfor meg så måtte jeg jo la henne beholde alt hun fant. Det har heldigvis gått bra til nå. Det beste er at nå har hun begynt å begrave maten hun finner ute istedenfor å spise den. Hun har nå t.o.m. stående en tørrforskål inne uten å måtte spise opp alt med en gang.
Huff – jeg snakker meg helt bort her- det var jo noe annet jeg hadde tenkt å spørre om,men da er du ihvertfall oppdatert.
Problemet er når vi er på besøk hos andre. Hjemme er hun stort sett rolig inne og full fart ute. Har kanskje en liten maseperiode på kvelden – men det er til å leve med. Når hun ikke får respons gir hun seg etter noen minutter.
men når vi er borte er det som en rakett HELE tiden.Jeg gir de andre beskjed om å overse henne, men jeg skjønner jo at det ikke er lett når hun hopper og danser fra fang til fang, på stolrygger og overalt hele tiden. Det virker som hun er veldig stresset. Andre synes jo i tillegg hun er kjempesøt og sjarmerende og morsom,for hun gjør jo så mye rart og da er det ikke lett å overse henne. Hun er så raskt som en rakett så alle ethvert tilsnakk kommer altfor sent.
Jeg har valgt å forholde meg helt rolig og si minst mulig til henne,men det blir litt feil det også for andre sier jo noe når hun klatrer omkring på dem og smaker litt på ører og neser og generelt oppfører seg som en hyperaktiv apekatt.Det virker heller ikke som hun enser meg.
Det er jo litt synd hvis hun ikke kan være med på besøk. Hun er jo generelt noe usikker å forsiktig, særlig til å være terrier. Sist i hvalpeflokken, sist til matfatet,tålte svært dårlig den røffe «terrierbehandlingen» fra oppdretter. Min erfaring generelt er at hvis hun får gjøre ting i sitt tempo så pleier det å gå bra etterhvert. Dette er jo greit når vi er alene, men med andre er det verre! Har du noen råd?
Dette ble visst litt av en avhandling , håper det er greit!
hilsen Ranja og åse

Svar fra Turid Rugaas

Jada, visst er det greit.

For det første så er jo spise/vokter-problemet også noe som sikkert er relatert til stress – det kan høres ut som spiseforholdene hos oppdretter har vært for tøffe for valpen, så hun har startet tidlig å vokte fordi hun har vært sulten. Neste skrittet på veien mot helbredelse vil egentlig være å enten lære å avlevere det hun finner til deg, og gi henne godbit for det, eller lære henne å la det være (den treningen har jeg vært gjennom med en annen hund som nok var enda verre enn din, og etter 3 mnds trening var hun helt helbredet, så det lar seg gjøre).

Men det er mulig en må gjøre noen andre ting også.

Stresset når hun er borte på besøk takler dere antagelig best ved å ha henne i band (forholdsvis kort ) – hun stresser seg nemlig opp ved å løpe rundt på den måten og blir stresset så hun løper enda mere, Ha henne i band der dere sitter. Bare hold bandet, eller bind det i benet ditt, og overse fullstendig hundens forsøk på å mase. Hun vil raskt lære seg at hun kommer ingen vei, og da vil hun roe seg. Det er mye bedre for henne. En føler seg litt slem når en sitter der og ikke lar henne gjøre noe, men det er fktisk best slik. – Når hun har roet seg, så gi henne godbiter (bitte-bittesmå) som hun kan ligge og plukke opp fra teppet sitt der hun er. Bare slipp dem ned til henne. Hadde hun ikke hatt det spiseproblemet, ville jeg gitt henne noe å tygge på.

Har hun et teppe hjemme som hun ligger å av og til (det kan dere trene litt på – bare for å ligge der noen sekunder) så er det greit å ha med seg bort, hun vil etterhvert kjenne det igjen og vet at der kan hun ligge.

Når hun roer seg og har vært i ro en god stund, så ta henne ut en tur, og gå inn igjen og gjenta. Je
Siden vil hun kunne ligge hele kvelden, men en hund som er stresset trenger oftere ut.

Du kan jo prøve dette, og komme tilbake om du vil vi skal gå videre med spise-problemet. Tingene henger sammen, så de har helt sikkert noe med hverandre å gjøre.

Turid Rugaas