Hei. har en schafertispe på 3 år som stresser veldig med å passe på min andre hund, som er noen år eldre. Når vi er på tur alene springer hun rundt å sperrer og «gjeter» henne. Hvis vi går sammen med en eller flere andre hunder springer hun rundt og bjeffer og hyler nesten hele tiden og passer på at min andre hund ikke får leke med de andre hundene (dette gjør vi sjelden). I hilsesituasjoner i forhold til folk springer hun og rundt å hyler og bjeffer når den andre hunden hilser, hun er ikke intr i å hilse selv. hvis jeg ber henne om å sitte, gjør hun det men hyler fortsatt, og når hun da får fri blir det enda verre. Når jeg har den yngste hunden alene er hun helt annerledes, hilser rolig å fint på folk, og er grei med andre hunder, ingen bjeffing, men er ikke så veldig intr i å leke. Har helt siden hun var valp trent henne en del alene uten den andre hunden, miljøtrening o.s.v. Hun er egentlig en lydig og grei hund og vi trener mye lydighet og spor. Men dette er blitt et stort problem, håper på å få noen gode råd…
Hilsen rådvill hundeeier

Svar fra Turid Rugaas

Det er jo tydelig at hun blir stresset av noe i forhold til den eldre hunden. I tillegg kan det være et noe høyt generelt stress-nivå her som kommer ut i akkurat de situasjonene. Slik hun oppfører seg, ville jeg gjettet på at hun prøver å passe på at den eldre hunden ikke kommer i bråk, – ofte vil de da bråke mere selv, særlig hvis de ikke har den selvtilliten som trengs for å gjøre det på en ordentlig måte. Men det kan være mange elementer inne i dette bildet, så det er vanskelig å si noe om det uten å ha sett det.

Schæfere har i mange år blitt avlet for å få fram en del egenskaper som vanlige hunde-eiere ikke er så glad for (inkludert meg selv) – bl.a. hva en kan kalle litt høyspente reaksjoner. Det gir seg ofte utslag i «hysteri», noe en kan se bare ved å observere hunder en møter. Kanskje har din y ngste noe av dette, og det er faktisk vanskelig å få helt bukt med, selv ved maksimale forhold (ingen leking, ballkasting, rolig trening, grundig sosialisering, fått utforske og finne ut av ting på egenhånd, utvikle selvstendighet, og slike ting som vi jobber med). Er en klar over det fra starten, så kan en jobbe systematisk med det, men ofte kommer en ikke igang før etter at en ser problemene.

Hva kan en gjøre ? Det er veldig vanskelig å si nøyaktig, så lenge en ikke vet noe om årsaken. Det bør utredes først. Generelt kan en si at dere bør se på ting fra to sider: -akutt
-langsiktig

Akutt bør dere sannsynligvis gå tur med henne alene. Ikke bruk lydighet i slike situasjoner som kan oppstå (sitt, bli osv) det vil ikke forbedre tilstandene, snarere tvert imot. Går dere sammen, så bør den yngste være koblet, så hun ikke kan løpe rundt og stresse seg opp enda mere. Hyler hun, så ikke gjør noe med det (ignorering). Ingen rykking, draing i bandet fra din side. Ingen kommandoer. Hold også mere avstand til det dere møter (gå utenom, i bue, osv) – helst så lang avstand at hun ikke får disse reaksjonene. Vær selv rolig, ikke påvirk – ikke enda.
Bruk sele eller mykt halsband som ikke kveler.

Langsiktig bør dere jobbe med flere ting. 1. Gå tur sammen med andre hunder med den yngste alene,slik at hun får mye sosial trening – gå i koppel til å begynne med, til de er så rolige at de kan slippes og gå løse sammen på tur. (ikke møte andre, men gå sammen)
2. Jobbe med å ta ansvar fra den yngste, – ved i alle slags situasjoner hjemme og ute gå inn mellom hunden og ting hun ikke skal bry seg med, splitte opp, vise hunden at det ansvaret tar du. Lær hunden å la ting være når du holder opp handflata. Bruk den når hunden skal slutte å tigge, mase om noe – de lærer fort at det betyr slutt. Den kan da brukes senere i situasjoner hvor hun skrur seg opp, og det er vanskelig å gå inn imellom.
3. Unngå en lengre periode at hun får sjansen til å skru seg opp på folk og andre hunder – med andre ord ikke gå sammen med den eldste, eller skape nok avstand til at hun holder seg i ro i koppel. Å ta fra muligheten til å få disse reaksjonene er helt nødvendig en periode.
4. Se på det generelle stress-nivået – det vil si aktivitetsnivået. Det hender ofte at det ligger noe der. Du sier du trener mye lydighet – hvis dette gjøres i grupper med andre hunder, så kan det skape en del negative assosiasjoner til andre hunder – en god del avhengig av hvordan treningen foregår og hvilke metoder som brukes, om de er løse sammen, eller det korrigeres for interesse for hverandre, osv osv. Jeg ville foreslå et slik trening legges på hylla for en stund, og turer sammen med andre går inn istedet. Spor er jo veldig bra, men ofte foregår treningen på en uakseptabel måte, ved f.eks. at hunder står igjen og hyler når de ser eieren går ut, – eller andre ting. Så bør en se litt på det også.

Husk at lydighet har ingenting med atferd å gjøre, og mye av den lydigheten og korrigeringen vi bedriver lager faktisk mere problemer enn det løser. Det må med andre ord jobbes på et annet plan. Men også her må en finne årsaker, jobbe systematisk osv.

Hunder kan lære en del uvaner ved at de assossierer på en annen måte enn vi tenkte. En kan få seg noen skikkelige overraskelser her, og da er det viktig at vi kan sette oss ned og analysere litt, og finne ut av det. Den viktigste jobben kan hunde-eieren selv gjøre, fordi det er som regel du som er tilstede når ting skjer, og vet hva som hendte.

I tillegg til akutt-tiltak og langtids-tiltak kan en bruke hjelpemidler som alternativ behandling (hvis det har med< stress å gjøre f.eks.), urtemedisiner og mye annet. Det er overproduksjon på markedet for tiden i alle slags behandlingsformer og medisinering. Mye av det er veldig effektivt, og det meste hjelper noe eller mye. Det hadde heller ikke vært så dumt å få noen til å se på dette sammen med deg. Ønsker du hjelp av noen som kan en del om akkurat disse tingene, så kan jeg kanskje sette deg i forbindelse med noen. Da bør du kontakte meg privat: turidrug@frisurf.no. Turid Rugaas