Hei Turid!

Jeg skrev et innlegg om min stressede hannhund for en stund siden. Hunden er nå kastrert og har virkelig blitt kjempefin. Han er mye roligere og ser ut til å ha det bra med seg selv for tiden. Det eneste vi sliter litt med er tidvis hopping og bjeffing utendørs. Han er 18 mnd. og får tidvis «raptuser» i sammenheng med stressutløsende situasjoner. Da hopper han, bjeffer og «napper» i klærne. Jeg var tidligere ropt ham inn og belønnet ham for å komme til meg men nå ser jeg at det lett kan bli «baklengskjeding». Jeg har den siste tiden forsøkt med rolig kroppsspråk, jeg gjesper og snur meg med ryggen litt til ham. Jeg syns at han roer seg veldig på dette. Er imidlertid litt i stussen om hvordan jeg skal forholde meg til disse «takene» Hvilke råd gir du når stresset oppstår. Det kan være når han er i bånd, mest når han er løs. Han får også «stresstak» hvis jeg stopper og snakker med noen eller vi skal hilse på andre.

Svar fra Turid Rugaas

Jeg synes du bare skal fortsette slik som du gjør nå – det er kjempefint. Snu deg vekk, vær rolig. Han er ung, han er kastrert for ikke så lenge siden – det er fortsatt mye som skjer i kroppen hans. Og han er ung. Hunder i den alderen er så lik unge gutter (18 mnd – 18 år) at det er helt komisk. De får også slike «tulletak». Det går over, han blir mere voksen, roer seg ned, så sant ingen stresser ham med korrigeringer og displinering og mye mas, eller baklengskjede-læring ! Og det høres ut som du gjør det rolig og riktig. – Erfaringene jeg har med egne hunder er at å løpe løs ofte stresser hvis det blir mye, så kanskje prøve deg litt fram og ha ham løs litt, ta ham i band litt for å roe ned. Ha litt løs igjen. Min schæfer taklet i den perioden bare 20-25 min. løs, da måtte han i band, – nå kan han være løs hele tiden, så lenge som vi er ute. u kan jo se litt på det.

Kanskje han trenger rolig aktivisering – som litt søksøvelser ? Eller være mere sammen på rolige turer med andre hunder ?

Akkurat det med å møte noen, stoppe og prate litt, det kan en lage litt trening på, så han kan lære seg litt selvkontroll etterhvert. Det er en trening vi driver en del med, og det er effektivt.

Du trenger en medhjelper de første gangene. Dere går mot hverandre, du får hunden til å sette seg ved å bruke en godbit – mens figuranten er et godt stykke unna (5-10 meter ?), og du hjelper hunden til å sitte mens vedkommende går forbi deg på motsatt side, noen meter unna defg (og ser ikke på hunden).

Neste gang går figuranten fprbi litt nærmere mens hunden sitter, så nærmere, så rett forbi. Neste skritt er å stoppe ett sekund ved siden av deg mens hunden sitter, og gå videre. Så stoppe 2 sekunder, så si hei mens dere står der 2 sekunder – og du hjelper fortsatt huden til å sitte rolig ved hjelp av godbit, og det stoppende håndtegnet.

Etterhvert stå noen sekunder, så håndhilse, så på den siden hunden sitter, osv osv.

Du trenger ikke mange treningsøktene før hunden kan det, og gjør det. Tingen er systematisk trening, i en slik takt at en urolig unghund faktisk kan greie det, og får det til.

Hjelp hunden hele tiden, ikke mas med kommandoer, bruk godbit og stoppende handtegn. Ikke gå for fort fram.

Vanligvis trenger vi trening 3-4 ganger på valpekurs – og alle valpene og unghundene greier dette i løpet av kurset.

Synes du det er vanskelig å planlegge og å være systematisk nok, så kan du sikkert få hjelp av noen som kan denne treningen, eller hvis du bor ikke for langt unna, kan du sikkert komme på en av mine hundetrenerskoler som «elev» en helg og lære det der. Vi bruker en del eksterne elever til slike ting. Fint for mine hundetrener-elever å instruere litt !

Ellers kan du ta det med ro med stresstakene. Det går over ! Så lenge du takler det så fint og fornuftig, så kan du bare være litt tålmodig. Men treningen med andre folk kan du selvsagt gjøre likevel.

Turid Rugaas