hei! har ei schæfer tispe på 4 år. Da hun var unghund stresset hun veldig mye, løp etter halen i ett sett og utagerte mot folk og hunder. vi var hos dyrlegen med henne, der de så at hun var plaget med mye innbildt svangerskap, og at det var en begynnende livmor betennelse eller noe i den duren, så vi steriliserte henne. Hun ble som en ny hund. utagerte ikke på folk lenger, ble mye roligere og slutte for det meste og ta halen. utageringa mot hunder i bånd har vi derimot aldri blitt kvitt, hun går bra sammen med de fleste hunder løs og i langt bånd, men passerings situasjoner funker dårlig. da fyker hu ut båndet å bjeffer. i den siste tiden har hun også begynt å ta halen sin en del. hun er veldig rolig inne, er egentlig en veldig rolig hund generelt, men ved den minste oppøsing eller hva jeg skal kalle det, begynner hun febrilsk å ta halen. som hvis hu skjønner at vi skal gå tur blir hu først kjempe glad, hopper og danser så begynner hu å løpe etter halen. da mister jeg nesten lysten til å gå tur, fordi det er så utrolig fustrerende og oppleve dette hele tiden, uten å vite hva man skal gjøre. når vi trener lydighet er hu oftest utrolig våken og lydig, men det skal ikke mye til får hu løper etter halen da heller. noen ganger når jeg foreksempel roper på hu, hu kommer, og jeg sier sitt, så begynner hun å løpe etter halen i stede for å sette seg. da pleier jeg å snu meg vekk å overse hu og prøve på nytt når hu er rolig, men da tar hu stort sett halen igjen. blir så utrolig lei det, er utrolig slitsomt og se på og se jo at det plager henne også. jeg prøver også å se bort for å virke mindre truende i tilfelle det kunne være en grunn, men det hjelper ikke. dessuten er kommandoene jeg gir henne som f. eks sitt noe jeg veit at hun kan og som hun utfører uten problem når hun ikke er stressa, så tror nok ikke det kan være fustrasjon over at hun ikke forstår hva jeg krever av henne.
har egentlig hele tiden sett på dette som ett fille problem i og med at vi ellers ikke har noe problemer med henne og hun egentlig, når ikke stresset tar overhånd er en utrolig lydig hund som jeg har kjempe bra kontakt med, men har i det siste forstått at det egentlig begynner å bli et ganske stort problem. jeg er i hvertfall utrolig lei av denne hale løpinga for hver minste ting. det er sikkert ikke noe hyggelig for henne heller. det har nesten gått så langt at jeg begynner å kjefte og bli sint når hun begynner og det gjør jo det hele bare mye værre. hvis jeg griper inn å prøver å stoppe hu, noe som jeg egentlig sikkert ikke burde gjøre, begynner hu å bite i meg, akkurat som en slags valpebiting, bare litt mere harhendt.
hva skal jeg gjøre når hun begynner med denne adferden? har jeg gjort noe riktig når jeg har snudd meg bort? er det muligheter for å bli helt kvitt det?
har også et annet problem som har med stresset å gjøre. hvis jeg går løs med hu og har med meg et annet menneske, så går det stortsett helt greit, hu hilser på det og bare løper rundt og koser seg, men noen ganger som her om dagen ble hun stresset litt utover turen og begynte å ta halen, hu hadde vært vennelig stilt til venninna mi hele veien, men når hu blei stressa begynte hu plutselig å hoppe opp på veninna mi og små bite og bjeffe, men jeg fikk gripi inn med en gang og bedt og ba henne om å sette seg. tok så på henne båndet og gikk med hu i bånd resten av turen. Hva skal jeg egentlig gjøre i en slik situasjon. kan denne oppførselen ha noe å gjøre med at hu venninna jag hadde med meg egentlig ikke liker hunder og er litt redd dem, hver gang hunden kom mot henne så ryggga hu unna. jeg skjønner jo at jeg egentlig burde hatt bikkja i bånd, i hvertfall for vennina mi sin del som er redd hu.
jeg tror egentlig alle problemene med utadgering opp gjennom oppveksten hennes har vært bunnet i stress. tror du det? kan det ha noe med min oppførsel å gjøre at hun så lett blir stresset? jeg kan være veldig til å rose, litt sånn julekvelden når hun gjør noe bra, tåler hun ikke det? ser at det gjør henne ivrig og mer arbeidsvillig, men så ser det samtidig ut som om det stresser henne. det som er så synd er at jeg utenom dette er kjempe fornøyd med hunden, hun er en herlighund, men dette er det mange som ikke ser fordi de kanskje møter henne i en situasjon hun er stresset, som når vi møter andre hunder. de får vel ikke akkurat noe bra inntrykk av henne. hu er også veldig til å bjeffe når det kommer folk, men gir seg med en gang hu har fått hilst, og da er hu snill som et lam.
huff, dette ble mye på en gang og mye rot. men håper du skjønner litt av situasjonen og kan komme med noen råd.
mvh marlene