Jeg har en golden gutt på 10 mnd. Er en utrolig lærevillig og grei hund å ha med å gjøre. Det eneste problemet jeg har med han er at han får noen ryer/byger innimellom. Da kan han begynne å bite og slite i båndet, hoppe opp på meg og bite meg i armene. Dette er utrolig slitsom og nå vet jeg snart ikke hva jeg skal gjøre lenger.

Har pratet litt med instruktøren på dressurkurset jeg gikk på, og han mente at det var en form for utløp av stress. Og at det skyldes hormoner, og at det dermed vil forsvinne etterhvert som han blir eldre. Jeg selv tror det er litt «trass» inni bildet. «Jeg har ikke lyst å gjøre sånn». Sitasjonen oppstår aldri inne, kun ute. Er han løs så går det mer utover planter, busker og gress enn meg. Da løper han fram og tilbake, rundt og rundt som en tulling. Og når han er ferdig, så setter han seg rolig ned som om ingenting har hendt.

Jeg har prøvd ulike ting for å avbryte en sånn rye. Har prøvd nei (dette er en kommando han kan og betyr slutt med det du gjør og se på meg), det fungerer ikke i det hele tatt. Har prøvd å ignorere, da hopper han bare opp bak, har prøvd å bruke vannflaske og sprute på han, det fungerte litt i starten, men ikke nå lenger, har prøvd å «ta han», men det gjør bare ting værre (han oppfatter det som lek), jeg har prøvd å binde han å gå unna, da roer han seg litt, men fortsetter så snart jeg går bort til han, har prøvd å avlede med gobiter, kaster masse gobiter i gresset og han må søke, det funker noen ganger … det tror jeg er det meste

Nå tar jeg bare tak i halsbåndet og leier han hjem (på den måten får han ikke mulighet til å hoppe), så snart vi står foran inngangsdøra hjemme slutter han. Er vi langt hjemmefra, så legger jeg han ned, holder han på snuten og prater rolig med han. Slipper han ikke før han er rolig igjen. Eller prøver noen av de andre triksene (gobit/vannflaske)

Dette er ikke noe enormt stor problem, og vet at han ikke er det spor aggressiv. Tror heller ikke det er noe forsøk på å teste «lederskapet», han er nemlig ingen dominant hund, og etter en rye så viser han klart tegn på dempende signaler og prøver å «smiske» med meg. (Slikke meg i ansiktet ol.)

Jeg er litt lei av haugevis av blåmerker på armene min nå, så hvis noen har noen gode tips om hvordan jeg kan jobbe meg forbi dette med han så setter jeg stor pris på det. Vil veldig gjerne forebygge disste bygene, men jeg vet dessverre ikke akkurat hva som utløser dem. Det er nemlig så forskjellig fra gang til gang.

Svar fra Turid Rugaas

De fleste hunder får slike ting når de er unge, oftest blir det bare litt løping og rasing, risting av leker eller andre ting, og i starten er det beste du kan gjøre er da å bare snu ryggen til og late som ingenting. Blir det verre, slik som du nå opplever, så er det som regel fordi de får oppmerksomhet på det (kjefting, nei, vannsprut, osv osv) – det blir de nemlig bare mere stresset av, og da blir det selvfølgelig verre.

Jeg vet ikke nok om deg og hunden til å gi noe helt godt svar – jeg håndterer det forskjellig alt ettersom jeg ser hunden og vurderer hva som er best – men slutt i alle fall med både kjefting og vannsprut og alt mulig annet negativt. Det blir absolutt ikke bedre – ihvertfall ikke i lengden.

Det e to ting jeg tenker her:
– hunden er ung, og du sier det er ute det foregår. Da går tanken litt i retning for lang tur, for mye av ett eller annet som girer ham opp. Det er som regel det som gjør det. Har du f.eks. gått for lange turer når han var helt ung, så kan han ha blitt «hysterisk» på grunn av det.
I den alderen han er nå er 30-45 minutters turer – litt variert – nok. Ingen ball og pinnekasting. Ingen herjing og leking (jeg vet ikke hva du gjør, så jeg må bare kaste ut noen ideer). Treffer han andre hunder ? Fint om du kan finne noen å gå tur sammen med – det vil holde ham fra unoter. Trent for mye på noe ? Under turen, mener jeg….

Se litt på dette, og se om du kan gjøre noe med noen av disse tingene

– det andre jeg tenker på er håndtering av den akutte situasjonen. Det er viktig å huske på at akutt-tiltak bare er å gjøre noe med symptomene. Du må nødvendigvis også se på årsakene også.

Akutt: når han raser med å bite i grener og annet, så overse ham, likedan når han løper rundt. Ikke gi oppmerksomhet på det, så sant det ikke går ut over noen. Ikke se på ham, ikke snakk til ham, ikke gjør noe, snu deg vekk.

Når han vil begynne på deg, så prøv å ta det helt rolig: de metodene jeg veksler på alt ettersom hva slags hund og situasjon kan være følgende:

1. Stå helt stille, se vekk, snu meg.
2. Lære hunden å berøre handa mi med snuta, og få belønning for det (eller berøre en gjenstand du har med deg – f.eks. en liten bamse ell-lign. eller en annen sak). Da kan du holde handa/tingen fram og få ham til å gjøre det no0en ganger etterhverandre og få godbit for det. Da roer de seg som regel etterpå.
3. Hold handa fram og få ham til å sette seg på det tegnet, hold handa med godbiten over nesa hans 3-5 sekunder før han får. Da baklengskjeder han ikke, og han roer seg. Som regel.
4. Hold i halsbandet med fingrene fram mot hodet på hunden, og på sida av halsen, hold ham ut fra deg på strak arm, se vekk, ikke snakk til ham. Etter 2-3 ganger pleier de gi seg.
5. Bruke handa over snuta på hunden, og dytte forsiktig ned. Ikke hardt ! Ikke klyp ! Det skal være løst og bare nedover. Hold med en finger på den andre handa i halsbandet på hunden, så han ikke vrir seg unna.

En av disse metodene virker alltid, og jeg ville nok prøve i denne rekkefølgen. Men ikke ødelegg forholdet til hunden, eller få ham enda mere oppgiret, ved å kjefte, straffe, gi oppmerksomhet.

Elloers må du huske på at årsakene kan være noe helt annet enn det du ser – det er bare det som setter det igang. Årsakene ligger i hundens dagligliv. Du snakker om instruktøren – da går du på kurs ? Det kan ligge der. Kurs, med for lange økter, stress og mas med lydighet og ikke få være sammen med andre hunder, kanskje trener du disse lydighetsøvelsene ute på tur også. Slett ikke sjelden er kurs – for tidlig, litt for mye, litt for store krav – årsaken.

Du kan altså se på tre ting – årsakene
– akutt-tiltak i det det skjer
– prøv å få noen å gå tur sammen med, så han får mye sosial
trening – andre hunder vil lære ham masse

Alderen sier at hormonene rører på seg, men det går nå over. Jeg tror det er noen andre årsaker inne i bildet.

Vil du ha hjelp av noen som kan se på dette og vurdere det, så kan jeg gjerne anbefale noen jeg vet er flinke på dette området – hvis det er noen i ditt område jeg vet om.

Turid Rugaas