Hei!
Setter pris på alle de gode svarene du gir!!
Jeg har en schæfer hann på litt over 2 år som stort sett er grei å ha med å gjøre. For over ett år siden var vi en del i kontakt med en venninne av meg med en tispe av mindre «størrelse», omtrent som en mellomschnauzer. Vi trente en del sammen (klikkertrening – ikke noe nei/fy/napping). Hundene lekte også sammen, selv om vi stoppet leken hvis vi så at det ble for mye for tispa (som er yngre enn min hund). Av forskjellige grunner møttes vi ikke på over 6 måneder, men da vi treftes igjen opplevde vi noe uventet. Hanhunden ble hyperstresset! Mye slikking (slangetunge), og ville bare ri på tispa – som ikke hadde løpetid. Tispa er nå 16 måneder gammel og er OK i omgang med andre hunder. Andre hanhunder reagerer ikke spesielt på henne.. Vi måtte bare skille dem, og hadde begge i bånd resten av tiden vi var sammen. Holdt avstand, men hanhunden klarte ikke å roe seg i det hele tatt. Stresset ga seg utslag i at han hylte, trakk i båndet, hoppet fremover og gjorde omtrent det som var fysisk mulig for ham for å komme helt bort til tispa. Jeg belønnet all rolig adferd (belønning kun i form av godbiter i en slik situasjon), men dette var ikke nok i denne situasjonen. I perioder ville han ikke ha godbitene en gang. Vi bestemte oss for at vi måtte starte på mye større avstand neste gang vi møttes.
Neste gang vi møttes gjorde vi akkurat dette – holdt avstand, og jeg belønnet min hund for å være rolig. Sannsynligvis gikk vi for fort frem, for stresset viste seg hvis vi kom for nærme tispa denne gangen også. Tispa prøvde å gi signaler på at min hund skulle holde seg unna – viste tenner og knurret og glefset, uten at han tok noen stor notis av det. Det rare var at dersom vi fjernet tispa (satte henne i bilen) så roet han seg ned. Ville kanskje forventet at han ble stående ved bilen og pese, men det gjorde han ikke… Han viste heller ikke noe unormalt stressnivå overfor eieren av tispa. Tispa virket som hun syntes riingen var ubehagelig, men så lenge hanhunden ble forhindret fra å ri, gjorde hun av og til leketilnærmelser. Jeg har ikke observert sånn uttalt stress i noen andre sammenhenger enn med akkurat denne ene tispa.
I omgang med andre tisper kan han være «intens», men hopper unna når de «sier fra». Han er ellers rimelig godt sosialisert, men kan være veldig «busete». Av den grunn har jeg holdt ham litt borte fra valper fordi han sier veldig tydelig fra hvem som er eldst, og jeg er redd for at valpen skal bli skremt. Noen få ganger har han møtt valper under oppsyn, og når han har fått satt valpen på plass noen ganger er det greit, og valpene viser tydelige tegn på at de ikke har blitt skremt (løper etter ham og inviterer til lek). Vi passer selvfølgelig på at det ikke blir for mye for valpene…
Kan legge til at jeg ikke driver med overdrevet ballkasting/pinnekasting/leking, vi trener litt lydighet, kun positivt og ingen «absolutte» krav. Hunden får også brukt seg på søksøvelser en gang i mellom. Vi konkurrerer ikke. Jeg har som sagt aldri observert lignende stressnivå hos min hund bortsett fra i disse to episodene med denne ene tispa. Andre hunder han traff samme dag oppførte han seg normalt overfor.
Det jeg gjerne skulle hatt ditt råd om er hvordan man griper an en slik situasjon, jeg har sett at du har skrevet en del om redsel, og hvordan man takler det, men dette er jo nesten tvert om, selv om det også her er snakk om en form for stress. Hva stresset skyldes har jeg ingen anelse om, og forventer ikke at du har det heller..
Hilsen
«hønemor»