Hei!
Fin side du har.
Jeg har en 4 år gammel omplasseringshund, som jeg fikk da han var 1,5 år. Han hadde da stått på kennel ca 9-10 mndr hos oppdretter, i tillegg til et par andre hjem.
Hos oppdretter var hundene ute og herjet og lekte hver dag. Hvor lenge av gangen vet jeg ikke, men det var nok altfor mye for denne karen. Han hadde et voldsomt stressnivå ifht andre hunder da vi fikk han.
Han bjeffet bare han hørte en annen hund, og blokkerte fullstendig når han så dem. Har jobbet MYE med det. Skritt for skritt. Positivt, med og uten klikker, gå i bue, roe det hele ned, gå sakte. Mye kontrollert møtetrening. Ro-trening, både med og uten andre hunder til stede, både hjemme og ute. Gå turer i bånd uten lek, sammen med andre hunder, you name it..
I starten måtte vi stå tre parkeringsplasser bortenfor de andre i hundeklubben på trening (det var så hvidt vi så dem). Den avstanden mestret han. Så vi begynte der, og nærmet oss sakte men sikkert de andre.
Dersom vi møtte andre hunder på tur, gikk vi en annen vei så sant det lot seg gjøre. Kjørte til steder med god plass.
Det har vært mye jobb, men det har jo funket også da.
Nå går det helt fint på trening, og vi har dratt til forskjellige hundeklubber for å få trent på forskjellige steder, med forskjellige hunder. Han synes det er morsomt å trene, og det er ingen problem å ha han løs der, heller ikke i bånd. Vi har en flott kontakt (synes jeg selv..), og fremmede hunder kan gå forbi han uten at han reagerer – når vi trener.
Da det fungerte på disse stedene, gikk vi på steder vi ofte møtte hunder, men fremdeles hadde god plass og ting ikke ble så opplagt trening, men mer en tur. bla Ekebergsletta. Der møter man en del hunder, samtidig som man har gode muligheter til å gå i stor nok bue utenom. Det er også oversiktlig, og lett å se når det kommer andre hunder, slik at man ikke blir overrasket.
Nå har det kommet dit at han kan klare å møte hunder på en vanlig vei, på en vanlig tur. På treninger er det ikke problem lenger, og han kan være løs sammen med andre hunder, uten å måtte herje og leke. Han kan tusle rundt og snuse og slappe av sammen med dem.
Men jeg ser på han at han fremdeles har stress i seg ved tilfeldige møter med andre hunder på tur i bånd, og han kan fremdeles «glemme» seg. Vi skal ikke møte så mange hunder på en tur før han kan finne på å bjeffe og skal bort å hilse. Jeg lar han ikke hilse på hunder i bånd. Er ikke særlig glad i båndhilsing.
Han tar seg i det etter en stund, men det virker som fortiden innhenter han, og stresset tar overhånd.
Dersom jeg er tidlig nok ute, kan jeg si «glem det», og da klarer han som regel å beherske seg. han nøyer seg da med å pipe, men jeg tror ikke stresset i kroppen er noe mindre. Og det øker naturlig nok litt for hver hund vi møter.
Men jeg ser ikke på det som noe problem lenger å gå turer med han i bånd, og han klarer å roe seg relativt bra etter et møte.
Det ser kanskje ut som jeg «trener» han ihjel her, men det er over en periode på 3 år, og jeg har et normalt aktivitetsnivå ifht trening. Ca en gang i uka i klubben, og ellers korte økter på tur. Lærer han litt triks, og lar han bruke nesen litt. Han går litt løs hver dag. Ingen problemer borsett fra stress ifht andre hunder. Prøver å balansere så godt jeg kan – ikke for mye, ikke for lite.
Stressnivået ifht andre hunder nå er jo mer enn halvert, og han er harmonisk og glad. Men i møtesit. stresset, frustrert.
Tror du dette vil roe seg etterhvert med jevnlig trening, eller tror du han ble utsatt for for mye stress, over for lang tid før vi fikk han?
Beklager det lange innlegget.
Hilsen Geir
PS. Jeg har ikke brukt straff, men har prøvd å lære inn «glem det» om et stoppord. Men jeg vet at tidligere eiere har brukt straff på dette området.