Stressbjeffing ifht andre hunder

Hei!
Fin side du har.
Jeg har en 4 år gammel omplasseringshund, som jeg fikk da han var 1,5 år. Han hadde da stått på kennel ca 9-10 mndr hos oppdretter, i tillegg til et par andre hjem.

Hos oppdretter var hundene ute og herjet og lekte hver dag. Hvor lenge av gangen vet jeg ikke, men det var nok altfor mye for denne karen. Han hadde et voldsomt stressnivå ifht andre hunder da vi fikk han.

Han bjeffet bare han hørte en annen hund, og blokkerte fullstendig når han så dem. Har jobbet MYE med det. Skritt for skritt. Positivt, med og uten klikker, gå i bue, roe det hele ned, gå sakte. Mye kontrollert møtetrening. Ro-trening, både med og uten andre hunder til stede, både hjemme og ute. Gå turer i bånd uten lek, sammen med andre hunder, you name it..

I starten måtte vi stå tre parkeringsplasser bortenfor de andre i hundeklubben på trening (det var så hvidt vi så dem). Den avstanden mestret han. Så vi begynte der, og nærmet oss sakte men sikkert de andre.

Dersom vi møtte andre hunder på tur, gikk vi en annen vei så sant det lot seg gjøre. Kjørte til steder med god plass.

Det har vært mye jobb, men det har jo funket også da.
Nå går det helt fint på trening, og vi har dratt til forskjellige hundeklubber for å få trent på forskjellige steder, med forskjellige hunder. Han synes det er morsomt å trene, og det er ingen problem å ha han løs der, heller ikke i bånd. Vi har en flott kontakt (synes jeg selv..), og fremmede hunder kan gå forbi han uten at han reagerer – når vi trener.

Da det fungerte på disse stedene, gikk vi på steder vi ofte møtte hunder, men fremdeles hadde god plass og ting ikke ble så opplagt trening, men mer en tur. bla Ekebergsletta. Der møter man en del hunder, samtidig som man har gode muligheter til å gå i stor nok bue utenom. Det er også oversiktlig, og lett å se når det kommer andre hunder, slik at man ikke blir overrasket.

Nå har det kommet dit at han kan klare å møte hunder på en vanlig vei, på en vanlig tur. På treninger er det ikke problem lenger, og han kan være løs sammen med andre hunder, uten å måtte herje og leke. Han kan tusle rundt og snuse og slappe av sammen med dem.

Men jeg ser på han at han fremdeles har stress i seg ved tilfeldige møter med andre hunder på tur i bånd, og han kan fremdeles «glemme» seg. Vi skal ikke møte så mange hunder på en tur før han kan finne på å bjeffe og skal bort å hilse. Jeg lar han ikke hilse på hunder i bånd. Er ikke særlig glad i båndhilsing.
Han tar seg i det etter en stund, men det virker som fortiden innhenter han, og stresset tar overhånd.

Dersom jeg er tidlig nok ute, kan jeg si «glem det», og da klarer han som regel å beherske seg. han nøyer seg da med å pipe, men jeg tror ikke stresset i kroppen er noe mindre. Og det øker naturlig nok litt for hver hund vi møter.
Men jeg ser ikke på det som noe problem lenger å gå turer med han i bånd, og han klarer å roe seg relativt bra etter et møte.

Det ser kanskje ut som jeg «trener» han ihjel her, men det er over en periode på 3 år, og jeg har et normalt aktivitetsnivå ifht trening. Ca en gang i uka i klubben, og ellers korte økter på tur. Lærer han litt triks, og lar han bruke nesen litt. Han går litt løs hver dag. Ingen problemer borsett fra stress ifht andre hunder. Prøver å balansere så godt jeg kan – ikke for mye, ikke for lite.

Stressnivået ifht andre hunder nå er jo mer enn halvert, og han er harmonisk og glad. Men i møtesit. stresset, frustrert.

Tror du dette vil roe seg etterhvert med jevnlig trening, eller tror du han ble utsatt for for mye stress, over for lang tid før vi fikk han?

Beklager det lange innlegget.

Hilsen Geir

PS. Jeg har ikke brukt straff, men har prøvd å lære inn «glem det» om et stoppord. Men jeg vet at tidligere eiere har brukt straff på dette området.

Svar fra Turid Rugaas

Du har tydeligvis gjort en god jobb og kommet langt, og jeg vet at dette er ting som tar tid, men det høres likevel ut for meg som du går LITT vel langt med treningen. Det er uhyre viktig å la treningspassene bli så korte at hunden ikke begynner å bli for «høy». Det skjer i små doser uansett, så ved møte av flere hunder etterhverandre vil det bli litt høyere og litt høyere, og så tipper det over.

Skal du noensinne komme i mål her må du ned i dosene med trening.
Jeg starter og holder på en lang stund med trening mot en hund, og kort nok til at hunden kan være rolig sammen med den andre selv løs. Ved denne typen trening av min schæfer kunne jeg nesten si på minuttet hva klokka var etter hans reaksjoner å dømme. 15-17 minutter var nok, da tok jeg ham ut av treningen mens han enda var rolig. Ventet jeg noen få minutter lengre tippet det over. Det er hårfine matginer her – de kan lære likevel, men maksimal uttelling får en bare ved å lese hunden sin så godt at en kan stoppe før stresset blir for høyt.

Kortere treningspass, mindre doser, passe på å komme ut av det rolig, pluss gå på tur sammen med annen hund, ikke bare møte dem. Det er en oppskrift jeg ofte bruker og ser god effekt av. – Det er aldri lurt å trene mot mange hunder på en gang eller mange hunder eterhverandre.

La også hunden få 1-2 helt rolige dager etter slik trening, altså ikke hver dag. Ta ham da heller i bilen og dra et stille sted slik at han kan roe seg helt ned uten å måtte forholde seg til andre hunder.

Det er mulig du har gjort det, men jeg nevner det for sikkerhets skyld.

Jeg ville heller ikke bruke noen muntlig kommando, samme hvor snill den er. Bruk et visuelt kropps-tegn. Det blir ikke oppfattet som forsterkning i samme grad som stemmen. Det kan hende det ikke gjør noe for din hund, men det er slike småting jeg er nøye med i starten, – for sikkerhets skyld.

Tur sammen med annen hund er forøvrig en vidunder-medisin i mange tilfelle.

Lykke til.

Turid Rugaas