Hei.
Først vil jeg benytte anledningen til å takke deg for mange gode svar og tips, takk takk!
Jeg har en RR tispe på snart 14 mnd. Hun er en utrolig flott hund og hun betyr veldig mye for meg. Jeg har hatt masse kontakt med vår oppdretter og fått god oppfølging fra de. Helt siden min hund var liten valp har hun vært meget aktiv og glad. Jeg fikk vite at hun var den mest aktive av alle valpene i hennes kull. Folk vi kjenner sier at hun er en veldig rolig, glad og behagelig hund og omgås. Hun er kjempe flink med barn, litt reservert for fremmede og kjempe flink med andre hunder voksne som valper.
«Problemet» er at min oppdretter mener plutselig at min hund er stresset. Dette begrunner hun med følgende: Når min hund kommer på besøk til oppdretter, som eier hundemoren og hundesøsteren hennes, møter de på utstillinger e.l blir hun rimelig «høy». Hun piper, logrer og smisker med sin mor og søster og oppdretter. Hun klarer ikke roe seg før de andre hundene går å legger seg i burene sine. Jeg klarer heller ikke å få særlig kontakt med henne før vi reiser der i fra. Min oppdretter ser min hund bare i disse situasjoner og trekker dermed konklusjonen at hunden min er kjempe stresset. Hun gav meg et langt foredrag om hvor skadelig det er for hunden å være stresset og insinuerte at min hund ikke har det godt. Jeg ble selvsagt kjempe lei meg. Jeg har brukt hele min fritid på hunden fra den var liten og frem i dag. Jeg er stolt av hvordan hun er blitt, men etter samtalen med oppdretter ble jeg i tvil: har jeg forvoldt min hund mer vondt enn godt, har jeg gjort henne stresset? Har hun det egentlig ikke godt?
I det daglige omgås min hund regelmessigmed en jevngammel RR hannhund. Vi går turer i skogen sammen. Hun er kjempe flink med andre hunder og meget godt sosialisert.
Kan du utifra dette gi meg noen tips? Tror du min hund er stresset? Lider hun? Finnes det noen hundeeksperter i Oslo som evnt. kan observere min hund og si meg om hun er stresset? Jeg får ikke ro i min sjel før jeg kommer til bunn i dette….

Svar fra Turid Rugaas

Jeg tror du kan ta det helt med ro, hvis det er slik jeg greier å lese det. Det er HELT normalt for en hund å bli opphisset når hun ser søsken og mor og ting hun er glad for å se – det skulle bare mangle ! Alderen tatt i betraktning så ville jeg ikke engang prøvd å få noen kontakt i den situasjonen. Det er like dumt som å prøve å få kontakt med barnebarna mine når de har barneselskap.
La hunden få lov til å være litt opphisset og glad. De har ikke vondt av det i små porsjoner, om det ikke blir for ofte og for mye. Og du er vel ikke der hver dag.

Jeg synes det ville vært mere betenkelig om hun IKKE hadde blitt opphisset av glede over å se dem. Da ville jeg virkelig begynt å lure.

Stress er ikke farlig hvis vi vet hvordan å håndtere det. Bare husk på at når hun har blitt opphisset på et slikt besøk, så la henne få minst den dagen til å hvile og ha det rolig, kanskje helst en dag til. Unngå også situasjoner som kan skape forsvar i hunden, det vil ofte komme mye raskere og sterkere etter en opphisselse, – minst den dagen, kanskje der også en dag til.

Verre er det ikke. Kan vi håndtere det, er det ingen fare.

Turid Rugaas