Stresset unghund ?

Hei Turid

Vi har fått et STORT problem som vi håper du kan hjelpe oss med.

For snart 1 år siden fikk vi valper (blanding av bordercolli/labrador og shæfer). Vi var veldig varsomme med hvem vi ga valpene til og nektet å gi bort noe før de var 9 – 10 uker, med ett unntak. En av valpene ble gitt bort bare 7 uker gamel fordi de som skulle ha henne (og som vi kjente veldig godt) hadde lagt alt til rette den påfølgende uke med fri fra jobb osv. I tillegg hadde de annen hund som hun kunne være sammen med (en liten tispe)

Denne hunden har i dag utviklet en veldig negativ atferd. Den gjør utfall mot andre hunder og mennesker, dvs. reiser bust og gjør mot dem.

De har trodd at hun «tøffer seg». Forrige uke løp hun inn i en hage, opp på terrassen og bustet samtidig som hun gjødde skikkelig mot en 5 år gammel pike som var ute å lekte – på sin egen terrasse !

Ungen ble selvsag hysterisk og de kontaktet meg.

Vi ba om å få hunden tilbake for å vurdere henne.

VI hentet henne i går, og etter å ha sett henne sammen med mine egne hunder (som går sammen med uten problemer) er vi ikke i tvil. Hunden er kjempetresset og/eller nervøs. Inne rykker hun til ved den minst brå beveglser, silker og klarer ikke å ligge i ro. Våre to unghunder (som er fra samme kull) ligger på sofaen og slapper av, mens hun hele tiden forstyrrer dem. Hun klarer liksom ikke å selv få noe ro og må ha aktivitet hele tiden. Likevel virker det som de klarer bedre å få henne rolig enn oss. De har tatt i mot henne som hun var en del av flokken og hun virker mer trygg når de er i nærheten. Vi tilføyer at hun kjenner de godt fra før fordi vi har passet henne flere ganger gjennom oppveksten og har alltid synes hun hadde et altfor høyt aktivitetsnivå. Sammenlignet med mine egne – som er hennes søsken – er hun helt TURBO.

Vi har gått spor, gått tur med henne i skogen (vi bor på gård). Det synes å virke dempende. Samtidig gir vi henne hele tiden dempende signaler inne og opptrer helt rolig når hun er i nærheten. Det virker litt.

Vi mener at hennes oppvekst har vært veldig stresset fordi familien har 3 gutter som er så aktive at når de har vært her en helg så trenger VI hvile. HEle familien går tur med henne, dvs. MYE aktivitet hele dagen. I tillegg vet jeg at de driver å legger henne på ryggen, forstår ikke hvorfor, men det er visst barna som gjør dette. Hun har i en slik situasjon også bitt et av barna (ikke alvorlig).

Vi har i grunnen uroet oss for denne hunden hele tiden, fordi da de fikk henne med hjem bare 7 uker- mot vårt klare råd – la de henne inn til et av barna på 10 år. Det gikk bra. Neste natt la de henne inn til et av de andre baran (for det skulle være LIKT for BARNA!)og da begynte hun å hyle.

Da startet VI å bekymre oss fordi hun var så sårbar og det burde være valpens hensyn som veide størst i en så viktig periode.

Vel, vi håpet det skulle gå greit likevel. Etter å ha hatt hunden er jeg ikke tvil om at dette ikke kan fortsette. Vi kan dessverre ikke beholde henne fordi vi har allerede 4 hunder som krever sitt. Vi vurderer derfor å omplassere henne til noen som IKKE har barn og har et mer rolig liv. Vi er veldig i tvil, og er det noen mulighet for å gi henne tilbake vil vi gjerne det, men da må det vesentlig endringer til, vet ikke helt hva ?

Vår så snill å hjelp oss. Vi føler dette er litt vår feil ? Vi ga henne bort bort så liten, men vi trodde de forstod hvordan de skulle håndtere henne (har hatt 3 hunder før).

Hilsen noen svært fortvilet «oppdrettere».

Svar fra Turid Rugaas

Denne hunden må ikke tilbake. Stresset hennes er da tydelig nok – det blir altfor, altfor mye med all den uroen og mosjoneringen – det er jo sprøtt !!! jeg tror ikke det er spesielt alderen som gjør dette, at hun ble solgt 7 uker er selvfølgelig ikke bra, men siden de hadde en annen hund så kunne dette gått riktig godt hvis de hadde vært fornuftige. Feilen her er overdreven mosjon, unge-mas og bråk – gutter i den alderen er ganske kjent for å skape hunde-problem. de fleste bittskader er på gutter i nettopp den alderen.

Enten må eierne nå skjønne at hunden trenger RO og at alle i familien ta hensyn til henne, eller så må du få henne omplassert til noen som har litt mere respekt for henne.

Jeg er ganske overbevist at hvis de har gjort en så dårlig jobb til nå, så greier de ikke å snu helt om. Omplassering er antagelig den beste løsningen.

Ikke driv med for mye dere heller nå, da. La henne få litt fred. Spor er greit, men bare av og til, og rolige hyggelige turer, ikke timesvis hver dag, og ellers skal hun ha mye ro og fred. Det kan hende hun er ekstra stresset hos dere i starten, det vil alltid påvirke en hund å bytte bo-plass. Men alt det andre høres veldig tydelig ut som det er det de gjør med henne som tar livet av henne. Hun blir jo ikke engang forstått når hun prøver å si ifra om at det er for mye !

Turid Rugaas